Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174
forskjell i de sjelelige og legemlige anlegg hos mann og kvinne,
av frykt for at ulikheten alltid skal utlegges som underlegenhet.
I 90-årene under inntrykk av den almindelige européiske
reaksjon, hadde Ellen Key mot til å se og peke på kjønnsfor-
skjellen, på kvinnenes spesielle byrder og gleder.
For Ellen Key stod det som om kvinnebevegelsen var kom-
met på villspor, og hun regnet det for sin plikt å rope et kraftig
varsko. Det var skjebnesvangre feiltagelser den gjorde sig skyl-
dig 1, feiltagelser som vilde hevne sig på de unge kvinner og
dermed på hele slekten.
Kvinnesakskvinnene hadde nemlig glemt at mann og kvinne
hadde forskjellige opgaver. Drevet frem av en dum kollektiv
kvinnesaksærgjerrighet hadde kvinner i hopetall trengt sig inn
I stillinger, der de gjorde mindreverdig arbeide og syknet hen i
utilfredshet. Og allikevel jublet man over hver inntrenging på
de mannlige arbeidsfelter; hvor rapportertes det ikke i kvinne-
saksbladene, når det viste sig at en kvinne f. eks. kunde brukes
som taktekker! Kvinner syntes ikke å forstå at de bare burde
søke dit hvor det var bruk for deres spesifikt kvinnelige egen-
skaper, for deres moderlighet. For bare der hvor kvinnen kunde
leve efter sin innerste natur, kunde hun vde godt arbeide og
føle sig lykkelig.
Kvinnesakskvinnene led av et sørgelig overmot, når de
kunde mene at kvinner kunde skape like store verdier på kul-
turens omrade som mennene og samtidig være slektens mødre
og opdragere. Her syndet de mot den enkleste naturlov, den
at man ikke kan bruke en stor sum livskraft til et formal og
enda ha summen ubeskåret til et annet formål. Kvinnens kul-
turinnsats var ikke den samme som mannens, men den var like
stor. Som direkte kulturskaper kunde hun aldri nå op mot ham,
men hennes opgave var hjemmets humanisering. Men nu var
det fare for at kvinnen vilde miste denne kostelige evne; gjen-
nem den nye tids nivellering vilde hun almindeliggjøres, bli
dusinmenneske; endog hennes sterke etiske instinkter stod i fare
for å svekkes.
Til tross for at Ellen Key erklærte at hun fremdeles var
feminist, og fant det rett at alle veier skulde stå åpne for
kvinner, vakte hennes idéer en storm av raseri, da de blev frem-
satt. I Stockholm hendte det at hun blev hysset ned når hun
som innbudt tok del i diskusjonen i en kvinneorganisasjon. Hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
