Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
og gamle sig sammen. «Vi som kjæmper for kvindernes sag,
staar ikke længer som enslige fremtoninger, løsrevne og uden
støtte,» skrev Gina Krog i anledning av disse festmøter. «Sam-
menhængen er der og med den liv og ustanselig væxt.»
Men om flokken av de interesserte og virksomme vokste, de
fleste kvinner stod dog likegyldige. Især var de travle husmødre
fremmede for bevegelsen.
3. Husstellsaken reises.
Under inntrykk av tidsstrømningene tok kvinnesaksforenin-
gene med iver fatt på de praktiske foretagender og lot de store
prinsipielle spørsmål ligge. De blev på denne måte 1 90-årenes
annen halvpart mindre enn før talsmenn for kvinnesak i snev-
rere forstand; og det er karakteristisk at mennene omtrent på
denne tid forsvinner som styremedlemmer og visstnok ogsa som
almindelige medlemmer. Flere av foreningene satte 1 dette arti
i gang fagkurser i søm og kokning. Disse kurser blev av stor
betydning, idet de er forløpere for gode husmorskoler, således
Drammens husmorskole fra 1899 og «Kvinnesaksforen:ngens
Fagskole i huslig Økonomi» i Kristiania fra 1900 (senere flyttet
til Nordstrand).
Betydningen av en systematisk utdannelse på kvinnens vik-
tigste arbeidsfelt kan vanskelig overvurderes; den har sikkert
øket respekten for hjemmets gjerning og for kvinnen selv. Efter
som kravene til pikenes teoretiske utdannelse var steget fra
midten av forrige århundre, hadde mødrene av borgerklassen
forsømt å oplære døtrene i husholdningsarbeidet. Her var en
naturlig opgave, som måtte tas op og blev tatt op, først og
fremst av kvinnesakskvinnene.
I dette ti-år fikk hjemmenes interesser og det praktiske
kvinnearbeide et samlingspunkt i en spesiell husmorforening,
«Hjemmenes Vel» i Kristiania, stiftet 1 1898 av Dorothea Chri-
stensen, f. Frost. I formålsparagrafen heter det at foreningen
vil «befordre hjemmenes vel i hygienisk, økonomisk og social
henseende». I tilslutning til foreningen i hovedstaden er dannet
en rekke Hjemmenes Vel og husmorforeninger rundt om i lan-
det; de blev i 1915 sammensluttet til Hjemmenes Vels Landsfor-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
