Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XII. DE FØRSTE FAGLIGE SAMMENSLUT-
NINGER — ARBEIDERPARTIETS
KVINNEBEVEGELSE
1. Norsk Kvinnesaksforenings sociale periode.
Henrik Ibsen skal 1 sin tid ha sagt om Camilla Collett at
det ikke var en kvinnesak hun kjempet for, men en damesak.
Den samme beskyldnimg har fra tid til annen vært rettet mot
den hele borgerlige kvinnebevegelse og alltid med en viss rett.
Det har aldri lykkes å få i stand en stor felles bevegelse av
arbeiderklassens og borgerstandens kvinner. Men bebreidelsen
mot de borgerlige kvinnesakskvinner for mangel på vidsyn og
hjertelag har ofte vært urettferdig. Ikke minst har Norsk
Kvinnesaksforening vist godvilje til å hjelpe mindre velstilte
kvinner.
De første ar efter stiftelsen i 1884 var foreningens hoved-
opgave naturlig nok å skape økonomisk selvstendighet for kvin-
ner, og det blev da hovedsakelig borgerklassens kvinner man
arbeidet for. I 1887 og 88 stod sedelighetsspørsmalene i forgrun-
nen, men så fra 1888 til midt 1 90-årene gikk styrets hoved-
bestrebelser ut på å støtte og hjelpe de fattigste og mest for-
kuede kvinner. Det er Kvinnesaksforeningens sociale periode.
I dette tidsrum var Anna Bugge formann fra januar 1888 til
Juni 1889 og Ragna Nielsen fra juni 1889 til mai 1895.
Alt de unge piker i Skuld (se s. 70) følte sig forpliktet til a
arbeide for de ubemidlede som ikke hadde anledning til a få
samme systematiske utdannelse som de selv, og satte derfor i
gang fri undervisning for kvinner. I 1885 var det ikke mindre
enn 20 partier med gjennemsnittlig 4 elever på hvert. Lærer-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
