- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
184

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

sen og Gunda Ellingsen en takk til Jeppesen for hans bistand.
(«Socialdemokraten» nr. 22, 1890.) De hadde ikke hatt mot
til å takke ham muntlig. «Dette kom naturligvis deraf,» skrev
de, «at det var saa aldeles nyt for os kvinder at bli opfordrede
til at si hvad vi synes; thi vi har jo bestandig vært vante til, at
vore ord har havt lidet eller intet værd; men naar vi nu faar
stiftet vor fagforening, saa tror vi, at den vil hjælpe os til mere
og mere at fjerne tanken om vor egen ubetydelighed, og at vi
istedet herfor kunne fremstaa som frie og selvstændige folk.»
Det ses av «Socialdemokraten» (24. april) at veveriarbeiderske-
nes fagforening blev dannet allerede om varen.

4. «Tjenestepigernes Forening» 1890.

I 80-årene våknet interessen for hushjelpene blandt kvinne-
sakens tilhengere. De kvinnelige tjeneres kår var 1 enkelte hen-
seender blitt bedre, men det stod meget tilbake. Mange av
dem sov i kjøkkenet eller i et elendig avlukke; en bylt tør var
ofte deres eneste eie. Lønnen var mellem 80 og 120 kroner
året, så de kunde ikke legge op stort til alderdommen. Arbeids-
tiden var lang, i mange tilfelle inntil 16 timer i døgnet. De gamle
patriarkalske forhold gjaldt ikke lenger, båndet mellem hushjelp
og «herskap» var løsnet. Hushjelpene blev ikke lenger i samme
familie, men forlot oftest tjenesten efter få ars forløp. Det blev
derfor bare i sjeldnere tilfelle de fikk alderdomsunderstøttelse
av herskapet.

I 1889 slo Kvinnesaksforeningens formann, Anna Bugge, til
lyd for en pensjonskasse for hushjelper i likhet med lærerinnenes.
Samme år omtales i avisene «Pensions- og Hjælpeforening for
kvindelige Tjenere i Christiania og Omegn». Prinsippet skulde
være at pikene pensjonerte sig selv, men fikk støtte av de
arbeidsherrer som var medlemmer. Pensjonsforeningen kom
altså i stand, men det er uvisst om Kvinnesaksforeningen har
noen fortjeneste av dens stiftelse.

Socialistene hadde forlengst hatt sim opmerksomhet henvendt
på tjenestepikene. I 1886 forteller «Socialdemokraten» (25. sept.)
om «De kvindelige Tjeneres Forening», som da alt hadde be-
stått en tid. Dens hovedformål var å hindre utbytning av feste-
kontorer og å øve kontroll over herskapene. Foreningen hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free