Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
Norsk Kvinnesaksforening 2. november 1890, uttalte fru Olaug
Løken at den nye fagforening var et stort fremskritt, selv om
hun nok hadde ønsket den var kommet frem på en litt annen
måte. Hvorledes skulde medlemmene av den forening som
arbeidet for kvinnens frigjørelse, «kunne modsætte sig en smule
frigjørelse for en hel klasse kvinder? Kvindesagsforeningen ar-
bejder jo for alle kvinders vel, men mest naturligvis for dem,
som har det daarligst.» («Nylænde» 1890, s. 358.)
På et senere møte, den 18. november, fremholdt advokat
0. Dehli at forholdet mellem herskap og tjener burde være mer
kontraktmessig ordnet. Særlig burde Kvinnesaksforeningen
gjøre noe for å forkorte den uforholdsmessig lange arbeidstid.
Ragna Nielsen og andre fremholdt hvor vanskelig det var å
binde sig til kontrakter. Efter en lengere diskusjon vedtok man
en henstilling til husmødrene om å slutte et forbund «til for-
bedring af tjenestepigernes kaar og særlig til opnaaelse af en
kontraktmæssig fritid». En del husmødre meldte sig til dette
forbund, som visstnok blev temmelig betydningsløst. «Hermed
har kvindesagsforeningen varetaget tjenestekvindernes tarv,»
sier «Socialdemokraten» (20. nov.) i et meget bittert referat
fra møtet.
Midt i 90-årene var Tjenestepigernes Forening helt sovnet
av eller opløst. Men i 1898 finner vi igjen en hushjelporganisa-
sjon. Fra november 1898 hadde foreningen endog sitt eget
organ, «Tjenestepigen», som blev redigert av en komité og trykt
av Chr. H. Knudsen. Det kom 1 alt bare tre nummer av «Tje-
nestepigen», men disse gir et meget godt inntrykk av forenin-
gens karakter. Hele anden er socialistisk; man ivrer for organi-
sasjonstanken og optrykker opsett fra «Socialdemokraten»,
blandt annet en opfordring om å bli i husposten og ikke gå inn
i fabrikken. «Tjenestepigen» gikk straks til angrep på hus-
mødrene.
I mars 1898 hadde en hel del husmødre med Grethe Haslund
I spissen sammen med «to troskyldige tjenestepiger» sendt en
henstilling til Stortinget om forandring av tyendeloven. Hen-
stillingen var «i et og alt» tiltrådt av den nystiftede husmor-
forening «Hjemmenes Vel». Det er forståelig at hushjelpfor-
eningen blev fortørnet over husmødrenes henstilling. Et av de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
