Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
197
det videre, hadde den «besynderlige opfatning, at alt hvad sæt-
terne foretager sig til sine kvindelige arbejdskameraters fordel,
kun sker for at drive disse (sætterskerne) væk fra sit arbejde».
«Socialdemokraten» tok ubetinget parti for de mannlige set-
tere. Hensikten med resolusjonen hadde bare vært å beskytte
de kvinnelige arbeidere i boktrykkeriene mot at deres arbeids-
kraft blev misbrukt, ikke å stenge dem ute. Et fullgyldig be-
vis på det var de tallrike forsøk som blev gjort de siste år på
å få kvinnen inn 1 organisasjonen.
14. april 1898 utstedte styret for «Sætterskernes Klub» et
stolt oprop til alle sine kvinnelige kolleger. Det var en opfor-
dring til ikke å ta plass på et trykkeri 1 Kristiania under en
pågående konflikt. Opropet slutter slik: «Lad det ikke kunne
siges om os kvinder, at vi er for lidet solidariske, for dumme
til at forstaa organisationsarbejdet og har for liden æresfølelse,
naar det gjælder kampen for tilværelsen.
I denne tid, da kvinder af alle samfundsklasser verden rundt
vaagner til bevidsthed og rejser sig til kamp for sin frigjørelse,
maa det ikke hede om os sættersker, at der iblandt os fandtes
strejkbrydere til skjændsel og skam for os selv, vor stand og
vort kjøn.» (Typ. Med.» nr. 15, 1898.)
I 1898 fikk de kvinnelige settere en representant i styret for
«Den typografiske Forening» i Kristiania. «Typografiske Med-
delelser» (nr. 29, 1898) hilser just ikke valget med begeistring.
Kvinnene hadde ikke selv bedt om å få en representant,
det hele var, uttales det, «et blot og bart eksperiment», man
vilde forsøke om ikke kvinnen kunde få mer interesse for orga-
nisasjonen og lære henne å tenke og handle for sig selv for
dermed å heve sig selv og de mannlige kolleger. Setterskenes
representant i styret var Oluffine Amundsen, ansatt i «Norske
Intelligenssedler»s trykkeri. Hun må ha vært en ekte kvinne-
sakskvinne. Under lønnsforhandlingene i 1901, da hun var set-
terskenes representant, hadde hun pekt på hvilke store fordom-
mer det kvinnelige arbeide hadde å kjempe med. Men da svarte
man at nu vilde kvinnen ha stemmerett og da måtte vel de to
kjønn være like. «Jeg lo,» forteller hun selv i «Socialdemokra-
ten» for 2. sept. 1902, «det stod neimen ikke paa, var fordom-
men faldt med det.»
I 1898 fikk setterskene innført læretid og minstelønn. Ved
boktrykkeriene skulde de ha 15 kroner og ved avistrykkeriene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
