Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
198
17 kroner uken. Det var et stort fremskritt at de kvinnelige
arbeidere nu var kommet inn under faste tariffbestemmelser.
Samme år som dette skjedde, dannet påleggerskene sin egen for-
ening.
Eftersom tiden gikk, syntes frykten for de «beskjørtede ar-
beidere» 1 typograffaget snarere å øke enn å minke. «I kvinden
har sætterne en værre konkurrent end i sættemaskinen», står det
i «Typografiske Meddelelser» (nr. 25) for 1902, «hun under-
graver de mandlige sætteres eksistens langsommere, men sikrere.»
I 1902 gjør «Den typografiske forening» et nytt fremstøt
for å komme den kvinnelige konkurranse til livs, den krever i
forslag til ny landstariff samme lønn for utlærte mannlige og
kvinnelige arbeidere, uten at undtagelse blir gjort for de setter-
sker som alt var 1 faget. Og foreningen hadde ikke på forhånd
undersøkt om setterskene var for aksjonen. En hel del av set-
terskene i Kristiania samlet sig til et møte og besluttet å melde
sig ut av «Den typografiske forening». Det skjedde i en høi-
tidelig skrivelse.
I «Typografiske Meddelelser» merker man indignasjon over
bruddet, setterskene blev beskyldt for å stå i ledtog med ar-
beidsherrene. Og dette var nok tilfelle. 3. september trådte
klubben i forbindelse med Boktrykkerforeningen, hvis formann,
Grøndahl, lovte støtte overfor de mannlige kamerater. Boktryk-
kerforeningen hjalp setterskene med å avfatte klubbens lover
og skjenket 1000 kroner til sykekasse (0. A. Øverland: Den
norske Bogtrykkerforening fra 1844—1909). Til gjengjeld lot
setterskene sig binde av 3 måneders kontrakter og kunde bli far-
lige for de mannlige typografer under streik.
«Socialdemokraten» stilte sig (den 29. august) på de mann-
lige arbeideres side. Setterskenes optreden berodde på «en feil
opfatning af den foreliggende situation». Det var ikke meningen
å trenge setterskene ut av faget, het det, men bare «at ophæve
kvindernes utbytning som billig arbeidskraft til fortrængsel for
svendene.»
I en meget overbevisende artikkel i «Socialdemokraten» for
2. september 1902 forsvarer Oluffine Amundsen utmeldelsen.
«Vi har ikke handlet overilet, idet vi meldte os ud af foreningen,
vi havde simpelthen intet andet valg,» skriver hun. Den fore-
slåtte landstariff vilde utvilsomt kaste kvinnene ut av faget.
Ved hjelp av citater fra typografenes fagblad påviser hun «det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
