Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
aarelange, planlagte arbeide for sætterskernes udryddelse». Set-
terskene hadde vært fullt villige til å heve sin levestandard, men
det måtte skje skrittvis. Under forhandlingene hadde typogra-
fene ikke tatt spor av hensyn til sine kvinnelige kollegers selv-
bestemmelsesrett. Det kunde heller ikke være noen forbry-
telse at setterskene gjorde sin egen forening til en selvhjelps-
forening med syke- og ledighetskasse. Også 1 andre fag fantes
særskilte kvinneforeninger, som arbeidet side om side med men-
nenes.
Et par år senere innrømmer «Typografiske Meddelelser»
(19. nov. 1904) at de kvinnelige kolleger vel hadde hatt noe rett
i sitt standpunkt. Dengang var de ikke modne nok, så de blev
en smule bange for det høie mål organisasjonen hadde satt for
dem, full likestilling 1 lønn og arbeidstid. «Det adskilte bør
føies sammen,» skrives det. Den typografiske forening fant tyde-
ligvis at nu var en sammenslutning opportun.
Ved tariffrevisjonen i 1907 kom setterskene inn i organisa-
sjonen igjen, idet det blev enighet om at de settersker som
hadde tiltrådt faget før 1908, skulde kunne undtas fra minste-
lønnen for utlærte arbeidere. De kvinnelige lærlinger som til-
trådte faget efter januar 1908, kom 1 lønn og lærlingeskala på
like fot med de mannlige, og som utlærte fikk de samme lønn
og arbeidstid.
De kvinnelige typografer er nu 1 tilbakegang, både absolutt
og 1 forhold til de mannlige.
I årevis hadde setterskene ført en seig og heltemodig kamp
for sin eksistens — mot sine egne fagfeller, mot den socialistiske
presse — og de har senere, da iherdige forsøk blev gjort på å
sette kvinnelige industriarbeidere i en særstilling ved beskyttel-
seslovgivning, vært de siste på skansen til forsvar for likestil-
ling.
8. Kvinnelige Handelsstand og andre borgerlige fagsammen-
slutninger.
Også de borgerlige kvinner begynner så smått å danne fag-
foreninger 1 begynnelsen av 90-årene. Således blev forretnings-
kvinner organisert i 1890, og her var det kvinnesakskvinnene
og ikke socialdemokratene som tok ledelsen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
