201 (Den norske kvinnebevegelses historie)

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

201

Man skulde ventet at en så tallmessig sterk stand som de
kvinnelige telegrafister hadde sluttet sig sammen i denne orga-
nisasjonens tid, men det skjedde først senere. Den eldste kvin-
nelige fagforening av telegrafens kvinnelige funksjonærer finner
vi i Bergen. Kristiania kvinnelige telegraffunksjonærers for-
ening er først fra 1908, Kvinnelige Telegraffunksjonærers Lands-
forening fra 1914.

I Telegrafverket har kvinnene mattet kjempe for adgang
til videre utdannelse. Likeløn blev gjennemført med nytt regu-
lativ i 1920. I Postverket måtte kvinnelige funksjonærer 1 tiden
1906—13 kjempe hårdt for å beholde likelønnen.

Den eldste beskjedne begynnelse til organisasjon av jord-
mødrene blev gjort sist i 80-årene. I 1888 sluttet 4 Kristiania-
jordmødre sig sammen med fru Marie Weflen som formann. I
1897 blev Kristiania Jordmorforening stiftet. I 1908 blev lands-
forbundet Norsk Jordmorforening til.

Også folkeskolelærerinnene ruster sig i disse år til kamp for
bedre kår og arbeidsmuligheter.

Kristiania Lærerinneforening er alt fra 1866, men den var
omtrent et ti-år fremover hovedsakelig en selskapelig forening,
der man drakk te og leste høit. Fra midt i 70-årene tok man til
med diskusjon og foredrag på møtene. Men først i 1883, da et
nytt kull lærerinner kom inn, blandt dem Anna Rogstad og
Anne Holsen, kom den for alvor til å virke utadtil for lærer-
innens bedre utdannelse og høiere lønn o. s. v. Den drivende
kraft i arbeidet var Anna Rogstad, som fra 1889 uavbrutt var
formann.

Foreningen hadde den tilfredsstillelse at statens seminarer
blev åpnet for kvinner i 1890 (se s. 62). Derimot førte aksjonen
for å få lovfestet likelønn ikke frem (se s. 64).

Først i 1918 fikk folkeskolelærerinnene 1 byene likelønns-
prinsippet anerkjent, i 1920 opnådde landsfolkeskolelærerinnene
samme rett. Gjennem Kristiania Lærerinneforenings utrettelige
arbeide blev vedtektene for Kristiania skole endret så at over-
lærerstillingene kunde søkes også av kvinner. I 1913 ansattes
den første kvinnelige overlærer i Oslo, Pauline Bjørnstad.

<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>

Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >> https://runeberg.org/nokvbeveg/0211.html

		Den norske kvinnebevegelses historie / 201 (1937) Author: Anna Caspari Agerholt Table of Contents / Innehåll \| << Previous \| Next >>
	Project Runeberg \| Catalog \| Recent Changes \| Donate \| Comments? \|