Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
fremgang. Av venstre som parti kunde man efter det siste valg-
program ikke vente meget, mente de, og naturligvis ennu mindre
av høire. Stemmerettskvinnene hadde inntrykk av at avholds-
partiet gjerne vilde ha kvinnenes støtte, men at de naturligvis
først og fremst tenkte på å fremme sine egne formål. Til arbei-
derpartiet hadde kvinnesakskvinnene hatt store forventninger
og hadde også grunn til det (se s. 156 f.). Men alt 1 1891 uttalte
en av kvinnestemmerettens ivrigste forkjempere, Anne Holsen,
at dette parti «mer enn noe annet hadde sviktet kvinnenes
tillit».
Det som mest skilte, var sikkert kvinnesakskvinnenes taktikk
i stemmerettskampen.
I kvinnesaksleiren trodde man nok også at det var grunn til
a frykte for at socialdemokratene i praktisk politikk vilde regne
manns-stemmeretten for det mest påkrevde. Det var best ikke
å stole på noe parti, men å søke hjelp hos stadig flere individer
innen de forskjellige partier.
2. Ny stortingsdebatt om stemmerett.
I 1891 og 1892 tok man kraftig fatt på agitasjons- og op-
lysningsarbeide. I mai 1891 holdt Kvinnestemmerettsforeningen
et møte i Kristiania Arbeidersamfunds store sal. Enstemmig
besluttet de 500 deltagere å rette en henvendelse til landets vel-
gere om bare å velge dem til stortingsmenn, som ønsket å gi
stemmerett til selvhjulpne kvinner, før man gikk til almindelig
manns-stemmerett.
I 1892 blev Kvinnestemmerettsforeningen reorganisert for å
stå mer slagferdig. Formann og varaformann skulde ha en
komité på 7 medlemmer til hjelp. Disse skulde ha lov til å
supplere sig selv inntil komitéen hadde 12 medlemmer. Forenin-
gen vilde fra nu av ta mere sikte på å erobre det hele land.
Hvert medlem skulde velge sin del av landet til arbeidsfelt.
Ved agitasjon skulde man se å få stiftet klubber eller mindre
foreninger rundt om. Varen 1898 finner vi kvinnestemmeretts-
foreninger i Eidsvoll, Hamar, Elverum, Sandefjord.
Med spenning fulgte kvinnene sakens videre skjebne i Tinget.
I 1893 fikk et forslag om kommunal og statsborgerlig stemme-
rett for kvinner med en inntekt av henholdsvis 800 og 500 kro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
