Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
207
1863; de kunde ikke være embedsmenn; satt de som enke med
gård og grunn, var det i uskiftet bo, et sameie som ikke gav
stemmerett. Og det var ytterst få kvinner som tjente 800 kro-
ner eller 500 kroner, og var opført på skattelistene. Men nu
påstod Qvam at enhver kvinne som stod på skattelisten, kunde
bli stemmeberettiget ved å avlegge ed til konstitusjonen og la
sig innføre i manntall. Skulde en kvinne gjøre det, håpet han
på den rette grunnlovsforståelse i Stortinget.
Samme sommer var det en kvinne, Marthe Walmsnes, som
møtte op på Åmot sommerting i Søndre Østerdalen for å av-
legge ed til forfatningen og bli innført i manntallet som stemme-
berettiget. Frøken Walmsnes, som var en større skogeier i Osen
anneks, har nok på mer enn én måte vært en foregangskvinne.
Hun hadde tatt middelskoleeksamen på Hamar, 23 år gammel,
og var i sitt distrikt den første kvinne som blev innvalgt i skole-
styret. Da man nektet henne å avlegge ed, fordi man mente det
stred mot grunnloven, blev det på stedet begjært utskrift av det
tilførte. Og siden sendte hun klage til Stortinget. I mai 1896
utspant det sig en liten debatt i Tinget angående saken. Mot
33 stemmer blev klagen besluttet henlagt uten behandling, visst-
nok fordi man snart skulde ta op spørsmålet om kvinners kom-
munale stemmerett.
Midt i 90-årene opstod nemlig den tanke hos mange at nu
fikk man opgi å arbeide samtidig for en utvidelse av den stats-
borgerlige og den kommunale stemmerett. For det viste sig at
det var omtrent håpløst å vinne % av stortingsrepresentantene
for en stemmerettsutvidelse.
Av taktiske grunner fant man det derfor fornuftig å arbeide
bare for en utvidelse av den kommunale stemmerett. Den kunde
Jo gjennemføres ved simpelt flertall, ved en endring av $ 2 1
formannskapslovene av 1837. Dessuten mente man at det var
vanskelig for uprøvede å vinne oversikt over et helt lands styre
og stell. Det lå derimot nær å tenke at kvinner med sin mindre
erfaring langt lettere kunde overskue den engere sammenslut-
ning, herredet eller byen, som kunde regnes for et utvidet hjem.
I mange land, f. eks. i Sverige, hadde jo kvinner i årevis hatt
kommunal stemmerett, uten å få den statsborgerlige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
