Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
209
det ultraradikale Qvamske forslag og syntes ikke de kunde ar-
beide for det. Men Kvinnestemmerettsforeningen holdt sig
nøitral, krevde stemmerett for kvinner på samme betingelse som
menn og overlot til statsmaktene å fastsette stemmerettskvali-
fikasjonene. I en adresse foreningen sendte Stortinget 20. mars
1896, bad man innstendig om at kvinner ikke matte utelukkes
på grunn av sitt kjønn, men uttalte sig ikke om spørsmålet
innskrenket eller almindelig stemmerett.
En del av venstre med «Dagbladet» som fornemste tals-
mann var ikke fornøid med at justiskomitéen hadde innstilt
også på almindelig kvinnestemmerett; det var jo å gå utover
valgprogrammet. Kvinnestemmeretten vilde heller tjene på å
vente, den vilde stå moralsk sterkere om den først hadde vært
godkjent av det store folk.
Det viste sig under debatten i Odelstinget at en god del av
venstre, især bønderne, var av den opfatning at nu fikk kvin-
nene vente. Saken var for lite drøftet ennu. Nu fikk det være
nok med almindelig stemmerett for menn. Enkelte av venstre
hevdet dog at da de hadde stemt for kvinnestemmerett før, og
var blitt gjenvalgt, hadde de moralsk rett til å arbeide for refor-
men. Med rette påstod Qvam at det stred mot venstrerepre-
sentantenes tidligere optreden å stille sig avvisende.
Det blev snart klart at selv ikke almindelig manns-stemme-
rett kunde berges i havn. Venstre hadde et meget knapt fler-
tall, og da Peder Rinde falt fra valgprogrammet, var saken tapt.
Rinde fremsatte forslag om å gi alle menn og kvinner med en
inntekt av 300 og 400 kroner stemmerett og motiverte det med
at det var nyttigere og rettferdigere å gi selvhjulpne kvinner
deres rett, før man tok alle menn med. Men forslaget fikk vold-
som motbør. Sterkere enn før kom det frem at man var imot
«damestemmerett», som utelukket en stor del av arbeiderkvin-
nene. Et censussystem satte dessuten de gifte kvinner utenfor
og vilde føre til kvinnelig myrmannsvesen. En velstaende mann
kunde avstå visse av sine inntekter til kone og døtre og på den
måte opnå flere stemmer! De økonomiske og sociale forhold i
Norge var av den art, mente mange radikale og hadde her «Dag-
bladet» med sig, at den eneste form for kvinnestemmerett man
kunde anbefale, var den almindelige.
Venstre samlet sig til slutt om et forslag fra Liljedahl om
stemmerett til alle menn, som hadde betalt skatt det siste år.
14
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
