Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210
Rindes propos fikk bare 11 stemmer, og andre forslag om kvinne-
stemmerett vant tilslutning av bare 21 representanter, alle av
venstre.
Intet under at bitterheten blandt kvinnene var stor. Man
hadde ivrig pukket på venstres program, men det var jo slett
ikke det man hadde brukt som rettesnor. Det blev jo et census-
forslag og ikke venstres prinsipp, almindelig stemmerett, man
gjennemførte. En mann som ikke var tjener, og betalte 50 øre
i skatt, fikk kommunal stemmerett; men en kvinne med aldri
så stor skatt og stort ansvar fikk ikke det ringeste å si i kom-
munen. Harmen vendte sig især mot venstrepartiet. Så lenge
venstre var et kjempende parti, hadde det gjennemgående vist
stor velvilje overfor kvinnesaken, skrev Gina Krog, og da høire
var kjemisk ren for en slik velvilje, så falt venstremennenes elsk-
verdighet så meget mer i øinene og vakte forventninger som
senere ikke blev innfridd. Ja, nu hadde venstre endog trykket
kvinnene ned i en dypere avhengighet og behandlet dem urett-
ferdigere enn noe parti hadde gjort. Sa langt fra likestillethetens
grunn hadde man aldri vært. Mange følte nu uro og uhygge,
fortalte «Nylænde»; de syntes de stod ennu mer vergeløse enn
før likeoverfor den brutale overmakt.
Kvinner kom dog nettop i denne tid til å bli delaktige i et
offentlig hverv som de skulde være særlig skikket for. Lov av
6. juni 1896 bestemmer at i et vergeråd skal en eller to av
de kommunevalgte medlemmer være kvinner. En endringslov
av 28. februar 1934 gir den regel at de 5 kommunevalgte med-
lemmer av vergerådet skal være menn og kvinner, og at en av
dem skal være læge.
6. Splid i kvinneleiren.
Det dundrende nederlag i 1896 blev ikke uten betydning for
stemmerettsarbeidet. Mange blev nu utålmodige og fikk en
følelse av at de gamle veier ikke førte frem.
Den 26. februar 1897 fremsatte Anna Rogstad i Kvinne-
stemmerettsforeningen forslag om å velge en annen taktikk.
Man fikk inngå for Stortinget med subsidiære forslag. Opnådde
ikke kvinner stemmerett på samme betingelser som menn, fikk
man foreløbig nøie sig med noe mindre, f. eks. kommunal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
