Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
213
slutningen om å forkaste de utenbys stemmesedler; derved blev
38 stemmer fra Horten og 28 fra Mandal underkjent. Men ett
medlem av styret, fru Qvam, uttalte sig mot styrebeslutningen.
I diskusjonens hete forsøkte fru Randi Blehr å lese op et
telegram fra medlemmer i Drammen, men dirigenten, Anne Hol-
sen, skal efter sigende ha nektet henne ordet.
Ved avstemningen seiret styret med 51 mot 37 stemmer;
den nye taktikk var dermed godkjent av de tilstedeværende. Men
signalforandrerne, het det i en artikkel i «Dagbladet» (11. august
1898), var tross seieren 1 virkeligheten i minoritet, de opnådde
bare et formelt flertall ved å sette ut av betraktning de utenbys
medlemmer som holdt på det gamle program.
I pressen protesterte utenbys medlemmer heftig mot Kristi-
aniamedlemmenes «egenmægtige optræden». Styret hadde igno-
rert foreningens virkelige majoritet, da det underkjente de skrift-
lige stemmesedler («Aftenposten», 8. februar, nr. 100.) Ft med-
lem av Norges Venstreforening stemplet Kristianiaforeningens
adferd som «et ulovlig overgreb», og uttalte i «Dagbladet» at
de kvinner som ikke unte sine utenbys søstre stemmerett i for-
eningens anliggender, ikke kunde vente sympati for sitt eget
krav på stemmerett.
7. Landskvinnestemmerettsforeningen (L. K.S. F.) stiftes.
På det stormende møte 31. januar fulgte sterk kritikk og
mange utmeldelser. Og herunder modnedes den tanke å stifte
en ny stemmerettsforening.
13 av dem som trådte ut, blandt dem Gina Krog og F. M.
Qvam, sammenkalte de misfornøide til et møte den 12. februar
1898. Også Ragna Nielsen møtte op, «skjønt hun ikke var
buden». Fru Nielsen bad Gina Krog om endelig ikke å splitte
de stemmerettssøkende kvinner i landet. Ragna Nielsen var jo
Gina Krogs kampfelle og arbeidskamerat i stemmerettskampen.
«Som Gina Krog stod der på dirigentplassen,» forteller Fr. Mørck
(Karen Grude Kaht: Norske Kvinners Nasjonalråd, 1999),
«så jeg det kostet henne stor kamp, men hun holdt tappert fast
ved minoritetsbeslutningen: å danne en ny stemmerettsforening.
Et øieblikk varte hennes nølen og klubben falt med de ord:
«Hermed erklærer jeg Landskvinnestemmerettsforeningen for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
