Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214
stiftet!» Det var et stort øieblikk. Bannerføreren hadde ikke
sviktet sin fane.»
Som mål satte den nye forening sig å arbeide for stemmerett
for kvinner på samme betingelser som menn; det var altså
Kvinnestemmerettsforeningens gamle program den tok op.
Samme aften blev et styre på 3 medlemmer valgt, F. M. Qvam,
Olaug Løken og Fredrikke Mørck. Gina Krog var så optatt med
«Nylænde» at hun bad sig fritatt. Fru Qvam blev valgt til
formann.
Med Landskvinnestemmerettsforeningens stiftelse 12. februar
1898 var splittelsen blitt en kjensgjerning. Det føltes smertelig
for sakens tilhengere og satte sinnene i sterk ophisselse.
Da man et halvt års tid senere traff sammen i Bergen på
det første norske landsmøte for kvinnesak, viste det sig at
skismaet hadde avsatt adskillig bitterhet. Under en stemme-
rettsdebatt stod koryféene på begge sider hvast mot hverandre.
«Forsamlingen deltes efterhånden i to Leire,» skrev en korre-
spondent til «Dagbladet» (11. august 1898), «den ene klappende
til fru Nielsen og Anne Holsen, den annen til Gina Krog og
Qvam.» Fru Qvam var nemlig blitt syk under sitt ophold i
Bergen, men på hennes vegne optrådte hennes mann, statsråd
O. A. Qvam.
Det kom frem at motsetningen var prinsipiell og ikke bare
gjaldt taktikk. Således uttalte fru Nielsen fra selve dirigent-
plassen at kvinner på ingen måte burde ha almindelig politisk
stemmerett allerede nu. De var uvitende og interesseløse. 99 av
100 gad ikke lese en politisk artikkel engang.
Ragna Nielsens ord vakte selvsagt forferdelse, efter sigende
også blandt hennes meningsfeller. Men hun kunde med rette
fremheve at situasjonen var blitt en annen nu. Samme år (21.
april 1898) hadde Stortinget gjennemført nesten almindelig
politisk stemmerett for menn; bare tyende og fattigunderstøttede
stod ennu utenfor. Og når alle menn var blitt stemmeberettigede,
var det uforsvarlig, mente hun, å søke om stemmerett for kvin-
ner på samme betingelser som menn. Derfor måtte man ha alter-
native forslag. Hadde man hatt det, mente fru Nielsen og
Kvinnestemmerettsforeningens folk, vilde kvinnestemmeretten
ikke ha lidt et så ynkelig nederlag våren 1898. Et forslag
om almindelig kvinnestemmerett fremsatt av Løvland, hadde
nemlig samlet bare 33 stemmer. Det gjaldt nu først og fremst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
