Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
215
å få ophevet den gamle bestemmelse at kvinnen var utelukket,
fordi hun var kvinne. Hovedslaget var vunnet når først noen
var kommet innenfor. Her hadde den gamle Kvinnestemmeretts-
forening en god forbundsfelle i «Verdens Gang». Dette blad
uitalte at man burde foretrekke det mindre for slett ingenting.
(«Verdens Gang», 9. februar 1898.)
Skulde man be om stemmerett for en del kvinner bare, måtte
de selvstendige kvinner, det vil si de selverhvervende ugifte,
komme i første rekke. Svært få av de gifte hadde så stor egen
inntekt eller formue at de kunde komme 1 betraktning. Dette
var intet å gjøre ved, syntes Ragna Nielsen. Man kunde ikke
si: «Kjære Storting, gi husmødrene stemmerett.» Husmødrene
fikk selv sørge for å få en økonomisk basis å sta på.
Da hun og hennes tilhengere foreslo et slags censussystem, blev
de beskyldt for å ha optatt «høires klassepolitikk». I en skarp
og hatsk polemikk («Dagbladet» høsten 1898) mellem lederne
av de to kvinnestemmerettsforeninger, fremholdt fru Qvam det
meningsløse i å trekke frem de selvstendig «arbeidende» kvinner,
forretningsdamer, lærerinner o. s. v. på bekostning av hus-
mødrene. Som om husmødrene ikke bar sin meget vesentlige
del av byrdene!
Naturligvis så også Kvinnestemmerettsforeningen det som
sitt egentlige mål å gi kvinner samme rett som menn; men
det er Landskvinnestemmerettsforeningens fortjeneste at den i
sterkere grad arbeidet for å få de gifte kvinner med. Det var
også taktisk nødvendig, da Stortinget ikke hadde noen interesse
av å «premiere ekteskapsløshet». Det var fru Qvams egen dat-
ter, dr. Louise Qvam, som her fant den riktige løsning (se s. 281).
Kvinnesakens ærverdige veteran Berner opfordret samtidig
(«Ringeren» nr. 1, 1898), kvinnene til å ta op arbeidet for en
forandring av skatteloven. Det var en skam at gifte kvinner
glimret ved sitt fravær i skattelistene. Hadde ikke direktør ved
Statistisk Centralbyrå, A. Kiær, vist at hustruen bragte felles-
boet en verdi av minst 400 kroner ved arbeide i sitt hjem.
Det føltes sårt at de to kvinnestemmerettsforeninger mot-
arbeidet hverandre i den første tid; i grunnen var jo målet det
samme, selv om det var et forskjellig livs- og samfundssyn, som
skapte den forskjellige taktikk. Men det var dog heldig at det
blev to foreninger. Ellers vilde det blitt enn mere oprivende
strid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
