Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
217
hele land til en virkelig folkebevegelse, inntil seieren var vunnet.
Mange reiste sig mot hennes herskervilje og det blev bitter strid.
Hennes cirkulærer til Landskvinnestemmerettsforeningens for-
skjellige ledd virker i kamparene som sverdhugg. Med sin utrette-
lige arbeidskraft var hun
noen år samtidig formann
1 Norsk Kvinnesaksfor-
ening, Landskvinnestem-
merettsforeningen og i
Norske Kvinners Sanitets-
forening. Hun holdt alle
tråder 1 sin hånd, forstod,
som det heter 1 «Dagbla-
det» (29. april 1902) a
bruke enhver kraft, å sette
alle evner i bevegelse og få
dem til å arbeide for det
felles mål.
Manglet fru Qvam den
egentlige evne til å fengsle
en forsamling på et folke-
møte, så kunde hun til
gjengjeld ved personlig på-
virkning vinne den enkelte
for sin sak. På kvinnestem- Fredrikke Marie Qvam. Fotografi.
merettssakens store dager
var hun å se 1 Stortingskorridorene og tok da den enkelte repre-
sentant under behandling. Hun sørget for at han på sin pult
fant direkte henvendelser fra personer i hans egen krets.
Med stor uegennytte gikk hun til sitt samfundsarbeide. Hun
skydde ingen anstrengelse, ingen personlige ofre; ofte hadde
hun store utlegg, betalte av sin private kasse agitasjonsreiser og
trykning av brosjyrer. De som har stått henne nær, fremhever
den varme kjærlighet som bar hele hennes virke. Morsfølelsen
var det drivende prinsipp 1 hele hennes arbeide, har man sagt.
Av stor betydning var det at fru Qvam vant sympati for
kvinnesaken ved å sette i gang stort og nyttig samfundsarbeide.
Hun blev bevegelsens leder i en tid da den hadde begynt å anta
en mer praktisk karakter. Kvinnesaksforeningen var som nevnt
I 90-årene nesten mer beskjeftiget med praktiske kurser i hus-
E EG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
