Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
218
stell med videre, enn med å slå et slag for de store prinsipper.
Denne retning, som blandt andre representeres av fru Randi
Blehr med hennes varmtfølende hjerte og begeistrede henførelse,
sluttet fru Qvam sig til med hele sin energi. Som formann 1
Kvinnesaksforeningen ivret fru Qvam for oprettelsen av «Fag-
skolen i huslig økonomi». Hun har store fortjenester av husstell-
saken, som reiste fagskole på fagskole rundt om i landet. Ved
å stifte og organisere Norske Kvinners Sanitetsforening (se 8. 177)
har hun satt en veldig kvinnehær i samfundsgagnlig virksom-
het, har derved vakt tusener til forståelse og interesser utenfor
hjemmets snevre område, har opdratt dem til det offentlige liv,
og har på den annen side — og det er ikke mindre viktig —
øket menns respekt og takknemlighet overfor kvinners innsats.
9. Landskvinnestemmerettsforemingen tar fatt.
I selve Landskvinnestemmerettsforeningens navn lå det et
program. Det var en landsomfattende bevegelse den vilde skape.
Stortinget tok ikke hensyn til krav fra en mindre krets interes-
serte kvinner i hovedstaden. Kvinnestemmeretten blev avvist
21. april 1898 med den begrunnelse at kvinner utover landet ikke
hadde vist interesse for den. Nu gjaldt det å vekke den døde
masse til å ønske og kreve sin rett.
Med fru Qvam som leder kom det med én gang fart i arbei-
det. I 8000 eksemplarer sendtes ut et tendende oprop til norske
kvinner om å slutte op om den nye forening. Med stor energi
blev det spredt utover by og bygd. Ved cirkulærer og privat-
brev — fru Qvam var en mester i å skrive brev — opnådde man
stor tilslutning.
Alt det første år fikk foreningen 10 utenbys underavdelinger
eller ledd (Horten, Drammen, Hamar, Ålesund, Kristiansand S,
N. Odalen, Trondheim, Steinkjer, Mære og Ytre Rendalen). Ved
juletider 1899 var 9 nye ledd dannet og omtrent 750 kvinner
innmeldt, samtidig hadde til sammenligning Kvinnestemmeretts-
foreningen bare 237 betalende medlemmer. I 1906 hadde
L. K. S. F. vel 2500 medlemmer fordelt på over 40 lokale
organisasjoner. Ved århundreskiftet kunde man uten overdri-
velse si at organisasjonen omspente hele landet.
Størst var tilslutningen i byene, men også bondekvinner slut-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
