Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
219
tet sig til, om enn ikke i stort antall. Man har endog eksempel
på at en kvinnestemmerettsforening i disse år blev stiftet oppe i
en fjern fjellbygd, og det til og med i kirken like efter messen.
Det var i Vinje hovedkirke i Telemark vinteren 1899. Det var
tillyst avstemning om Blix" salmer skulde innføres. Mange møtte
frem, kvinner også, for man hadde hørt at alle skulde få være
med. Men presten meddelte at det ikke var tillatt å stemme for
andre enn husfedrene. Det var en kongelig forordning fra 1873
som ennu gjaldt.
Kvinnene stod som de var «slegne paa munnen alle saman,»
skrev en av de tilstedeværende til «Nylænde». «Å so harme,
som me vart! «At me virkeleg ikkje fær vera med! Kva skal
me gjera?» Soleis kviskra det rundt um. «Lat os faa istand ei
kvendestemmeretsforeining», sa den eine. «Ja, lat os det,» sa
fleire av dei andre, me lyt gjera noko no.» Ei gjente vart send
avstad etter eit ark papir og ein blyant, og medan presten stræva
med å skilja «husfedrene» sine fraa dei andre menn, som var
komne for aa røysta, men som ikkje kunde kallast «husfedre»,
so skunda kvinnurne seg og skreiv namni sine paa lista, og daa
mennene var ferduge med avrøystingi, var «Vinje kvendestemme-
retsforening» skipa.» («Nylænde» 1899, s. 113.)
På avsidesliggende steder lyktes det å knytte en rekke enkelt-
medlemmer til stemmerettsarbeidet. Disse utrettet ofte mere
enn en hel forening.
Årsakene til Landskvinnestemmerettsforeningens impone-
rende vekst ligger foruten i fru Qvams fremragende føreregen-
skaper i foreningens heldige organisasjon. Styret bestod som
nevnt av tre medlemmer; det fikk en stor, ja farlig makt, og
kunde lede det hele med nesten diktatorisk myndighet. Oftest
blev det fru Qvam som hadde hele byrden og ansvaret, og slik
vilde hun ha det. I disse første år var den sterke koncentrasjon
uten tvil et stort gode. Til tross for at alle tråder var samlet på
én hånd, blev de utenbysboende trukket inn i de viktigste av-
gjørelser, iallfall der det gjaldt valg og endring av lovene. Hver
som betalte kontingent, kunde stemme direkte eller pr. brev.
Bare fem kvinner var nok til å danne et ledd. Leddet hadde
gjennem et styremedlem rett til å avgi stemme 1 hovedstyret.
Prinsippet var at hvert ledd og hvert enkeltmedlem skulde ha
like rett.
Først da foreningen var blitt noe eldre og kvinnene mer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
