Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
220
utviklet, tradte skyggesidene ved denne organisasjonsform frem.
Landsmøtene blev uten betydning, og de enkelte kom til å
stemme efter anvisning fra hovedstyret.
Men i farens stund når det skal utrettes noe, er det nyttig
å samle makten på én hand; fru Qvam kom da også til å sette
hele sin ukuelige vilje inn på å beholde de gamle lover.
10. Nye forsøk på samarbeide mellem socialistiske og borgerlige
kvinner.
Fra begynnelsen av 90-årene ser man stadig arbeiderkvinnene
med i mennenes stemmerettstog 17. mai. I stemmerettstoget
1890 deltok således fyrstikkpakkerskene. Under deres fane, med-
deler «Morgenbladet», ikke uten malise, hadde man «den For-
nøjelse at se Fru Margrethe Vullum, Fru Redaktør Holst (Fer-
nanda Nissen) og Fru Børstenbinder Jeppesen.»
17. mai 1891 deltok venstre for første gang offisielt i demon-
strasjonstog for almindelig stemmerett og også borgerlige kvin-
ner var med. Saledes forteller «Dagbladet» at en del kvinne-
lige studenter deltok i venstres tog i 1892, de hadde til og med
forært de frisinnede studenter et stort trefarvet silkeflagg.
I slutten av 90-årene kom det til samarbeide mellem arbei-
derpartiets kvinner og de borgerlige i kampen for stemmerett.
Og denne gang utgikk initiativet fra arbeiderklassens kvinner.
Arbeiderpartiets Kvinneforening innbød i 1899 en del kvinne-
organisasjoner, også borgerlige, til et demonstrasjonstog 17. mai.
Det forberedende møte blev ledet av en av stifterne av
Arbeiderpartiets Kvinneforening, Gunhild Ziener. Møtet var
godt besøkt og der var god stemning, det blev også vedtatt
at man skulde ha demonstrasjonstog. «Men spørsmålet om
hvad det skulde stå på demonstrasjonsfanen, vakte en flere
timers, til dels voldsom debatt. Kvinnesaksforeningens repre- *
sentanter var nok enig 1 at kvinnene var både forurettede og
undertrykte, men å sette det på fanen vilde de ikke være med
på. Møtet entes da til slutt om at det bare skulde stå «alminde-
lig stemmerett også for kvinner».» (Sigrid Syvertsen: «Arbeider-
partiets kvinnebevegelse i Norge», 1934.) Kvinnestemmeretts-
foreningen besluttet å delta, mens Kvinnesaksforeningen på
grunn av liten tilslutning holdt sig utenfor. Landskvinnestemme-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
