Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
291
rettsforeningen avslo av prinsipielle grunner å være med, men
uttalte at de enkelte medlemmer selvfølgelig ikke var bundet av
beslutningen, opfordret dem tvert imot til å bli med. Hadde
merket vært «Kvinnestemmerett», vilde L. S. K. F. med glede
deltatt. Men man kunde ikke be om almindelig stemmerett for
kvinner før denne var vedtatt for alle menns vedkommende, da
det vilde være å vike fra foreningens gamle program, stemme-
rett for kvinner på samme betingelser som menn. Derved vilde
L. K.S. F. ha sluttet sig til et enkelt parti; og det var efter
dens hele prinsipp nødvendig å holde sig nøitral.
Kvinnestemmerettsforeningen var villig til å lempe sig efter
forholdene, til å drive opportunistisk politikk, mens Lands-
kvinnestemmerettsforeningen steilt holdt på den rene linje, selv
om det skulde koste. Men L. K.S. F. fikk ingen blid medfart på
grunn av sin vegring, og hele episoden kom til å gjøre kløften
mellem de to stemmerettsforeninger dypere enn før.
Så blev Kvinnestemmerettsforeningen den eneste borgerlige
forening som undertegnet innbydelsen til å delta i toget. De
andre som innbød til stemmerettsdemonstrasjonen, var foruten
Arbeiderpartiets Kvinneforening, Avisbudenes Forening, Kvinne-
lige Tobakksarbeideres Forening. Maskinstrikkerskenes Forbund,
Hjula Kvinnelige Arbeiderforening, Syerskenes Forening, Tjene-
stepikenes Forening, Kvinnelige Fyrstikkarbeideres Forening,
Kvinnelige Sømarbeideres Forening, Kristiania Kvinnesangfor-
ening, Cigarleggerskenes Forening, Loge Lykkes Prøve, Setter-
skenes Klubb og Vikas Avholdsforening.
I «Tjenestepigen» 1898 (nr. 2) finner man følgende refleksjo-
ner om kvinnene og stemmeretten: «Ja tænk! ogsaa vi tjeneste-
piger vil være med i et tog, hvis formaal er at skaffe den ene
halvpart af landets befolkning de rettigheder som den anden har.
Vi er ikke istand til at begribe det rimelige eller fornuftige i, at
de som er gode nok som mødre ikke skulde være gode nok ved
valgurnen. Vi begriber ikke, at de der er betroede de tusind
hjem udover landet, ikke skulde forstaa hvad der tjener til det
bedste for disse hjem.»
Det er åpenbart at kravet på stemmerett var gått dypere
ned gjennem 90-årene og var spredt videre utover. Det er eien-
dommelig å se kvinnesangforeninger og avholdslag demonstrere
for stemmerett. I 1907 var det til og med en kvinnelig lappe-
misjonsforening som krevde politiske rettigheter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
