Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
XIV. FØRSTE FORSØK PÅ Å ÅPNE
ADGANG TIL EMBEDER
Kampen for å skaffe kvinner rett til å bli embedsmenn har
ikke hatt slik betydning som stemmerettskampen. Adgangen til
statens høieste og sikreste stillinger interesserte 1 første rekke
bare det fåtall av kvinner, som takket være økonomiske forhold
eller spesielle evner, nådde frem til en embedseksamen, mens
kvinnestemmeretten gjaldt alle kvinner uansett stand og utdan-
nelse. Og stemmeretten var jo ikke bare et stort mål, men det
viktigste middel til å nå alle de andre rettigheter.
Arbeidet for å bane veien til embedene fylte da heller ikke
kvinnesakskvinnene med den iver og glød og formådde ikke å
samle dem, slik som striden for de politiske rettigheter hadde
gjort. Ennu i 90-årene var kvinnesaksorganisasjonene lite op-
tatt av spørsmålet, og for arbeiderkvinnene hadde saken liten
eller ingen interesse.
RV3
Fra midt i 80-årene tok imidlertid venstrepressen til orde
for en lov som åpnet adgangen til landets embeder. Både «Dag-
bladet» og «Verdens Gang» uttalte at lovene av 1882 (adgang
til artium) og 1884 (adgang til embedseksamener) logisk måtte
føre til at kvinner fikk rett til å bli embedsmenn.
Det var en ren rettferdighetshandling mot de kvinnelige
studerende, skrev «Verdens Gang» (27. febr. 1891). En slik
lov vilde også få middelbare virkninger av stor betydning; den
vilde efterhånden heve den store urett mot kvinnene at deres
arbeide blev dårligere betalt enn mennenes.
Så lenge det gjaldt poster fra en 300 til en 1200 kroner
pr. år, mente «Dagbladet» (9. febr. 1885), poster med lang
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
