Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
251
og ved sin blindhet kom til å gagne den sak de vilde bekjempe,
og at deres motstand fikk et skjær av latterlighet over sig.
Malm fremhevet at stemmerett og valgbarhet var en stats-
funksjon og ikke en menneskerettighet. En mann har stemme-
rett for å tjene staten, ikke for å fremme sine egne interesser.
Når mannen varetar statens tarv, varetar han på samme tid sin
egen og kvinnens. Det er nemlig ingen motsetning mellem
mannens og kvinnens interesser uten i det øieblikk da den ene
vil trenge den annen til side i kampen for det daglige brød!
De mange lovforandringer i de siste 50—60 år var et bevis for
hvor lydhør mannen var overfor kvinnens krav. Det var ingen
saker 1 Tinget som ikke menn kunde løse fullt ut uten at kvinner
sitter der. Malm benekter at kvinnen står moralsk høiere enn
mannen; alle de reneste, edleste karakterer 1 verdenshistorien har
vært menn. Under stortingsdebatten om forslagene til stats-
borgerlig stemmerett fremgikk det tydelig at Malm fryktet for
kvinnens overmakt. «— Skal vi nu foruden den indflydelse som
kvinder har bag kulisserne, og som hun trods alt desværre altid
vil komme til at beholde, ogsaa give hende statsborgerlig
stemmeret, saa vil det ikke blive til at holde ud.» Marcus Por-
cius Cato sa i en glimrende tale mot kvinnene: «Vi romere
hersker over hele verden, men over os hersker vore hustruer.»
Det er det faktiske forhold, og saa skulde vi utvide deres
indflydelse ved overhodet at gi fra os det lille vi har igjen.»
Og patetisk føide han til: «Hvis De idag gir kvinnene stats-
borgerlig stemmerett, da går De over Rubicon, ikke for å vinne,
men for å tape et rike.»
Malm påstod at landets dyktige og hederlige kvinner ikke
ønsket stemmerett, og derfor skulde man ikke pålegge dem
denne offentlige byrde. Og han gjør narr av de stemmeretts-
lister som kom inn til Stortinget i 1907. Navnene var ført op
uten angivelse av alder, nu det fikk man tilgi kvinnene!, ofte
med samme håndskrift og med blyant; enkelte håndskrifter vir-
ket meget ungdommelige, mange navn var likelydende. Allike-
vel var resultatet bare 18000 navn av 570000 stemmeretts-
kvalifiserte kvinner. Det måtte betegnes som komplett fiasko
og viste hvor rotløst kvinnenes stemmerettskrav var. Men politi-
kerne behandlet kvinnesakskvinnene med en slags overdreven
velvilje og kurtoasi, med innsmigrende koketteri, blandet med
frykt. Kvinnens rette virkefelt er hjemmet, hun skal fremme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
