- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
262

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262

Det samme Odelsting som hadde vist betenkeligheter ved å
gjøre kvinner til embedsmenn, hadde dog noen maneder før ved-
tatt en lovbestemmelse som gav kvinner rett til autorisasjon som
sakførere og advokater. Alt i 1896 hadde Kristiania Advokat-
og Sakførerforening enstemmig gått inn for denne reform. Flere
sakførerforeninger landet rundt hadde sluttet sig til.

I Odelstinget gikk lovbestemmelsen igjennem mot 8 stem-
mer, Alfred Eriksen (socialdemokrat), Foshaug (socialdemokrat)
og Å. Berge (v.). Eriksen erklærte at han ikke i prinsippet var
imot likestilling mellem kjønnene, tvert imot. Men her gjaldt
det en næring, som han ikke ønsket skulde utvides, da sakfører-
nes herredømme var en ulidelig byrde for folk.

I Lagtinget stilte høirerepresentanten Grændsen et utsettel-
sesforslag, som imidlertid blev forkastet med 19 mot 10 stem-
mer. Debatten viste at antifeminismen langt fra var dødd ut.
Grændsen besværte sig saledes over den nye kultur som «Dar-
win og konsorter» hadde ført inn over det norske folk. Holsen
(samlingspartiet) citerte ved velbehag Heuchs ord om «kvinne-
emansipasjonen og andre laster» og Lind Johansen (8.) talte
smukke ord om å spare kvinnen for kampen om det daglige brød.

Loven om kvinners adgang til å bli sakførere og advokater
blev sanksjonert 20. februar 1904. Samme dag loven trådte i
kraft, apnet Elise Sem sitt kontor som overrettssakfører. I 1912
tok hun advokaturen og blev dermed Norges første kvinnelige
advokat.

Ogsa 1 1905 (27. mars) besluttet Odelstinget å utsette pro-
posisjonen om kvinners adgang til embeder, denne gang med
48 mot 33 stemmer. Stortingsrepresentanten Gunnar Rysstad
raste mot kvinnefrigjørelsen, som opmuntret «mellemformer av
menn og kvinner — som ikke er noen ting helt.» Men han fikk
ikke flertall for sitt forslag om å innhente erklæringer fra landets
embedsmenn og fra kommunestyrene.

Protestene mot utsettelsen lot ikke lenge vente pa sig. I april
sendte kvinnelige akademikere, sammenkalt av «Kvindelige Stu-
denters Klub» en henstilling til regjermgen om snarest mulig
a ta saken op til fornyet behandling. Statens embeder burde
apnes for kvinner på samme betingelse som for menn. «Vi anser
det for en uretfærdighed og en inkonsekvens 1 vor lovgivning,»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0272.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free