Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
268
Gjennem grunnlovsforandringene av 1916 og 1922 er loven
av 1912 for ett punkts vedkommende kommet i strid med grunn-
loven. Under stortingsdebatten i 1916 blev det sagt at om
grunnlovsforandringen blev vedtatt, måtte man selvfølgelig
straks fremsette forslag om forandring av loven om kvinners
adgang til embeder. Men idag, over 20 ar efter, er loven av
1912 enda ikke endret. Årsaken er ikke minst den kamp som
fortsatt har statt om de geistlige embeder.
4. Kampen om presteembeder og religiøs forkynnelse.
Størst sensasjon og mest kamp har det vært om presteembe-
dene. I dette spørsmål har den moderne mentalitet og det gamle
bibelske syn på kvinnen stått steilt og uforsonlig overfor hver-
andre. Mer enn på noe annet hold har man her hørt gjenklang
av 80-årenes prinsipielle strid om kvinnens stilling.
Kvinnesakskvinner har funnet det «hæslig» at kvinner ikke
skulde være verdige til å bli prester; det stod for dem som en
levning av det barbarisk middelalderlige syn på kvinnen som
et urent vesen av lavere rang. Gjentatte ganger har Venstre-
kvinnelaget, Norske Kvinners Nasjonalråd, Norsk Kvinnesaks-
forening, Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og
Kvinnenes Velgerforening sendt henstillinger til Storting, Kirke-
departement og Justisdepartement i denne sak.
Svakheten ved kvinnesakskvinnenes strev på dette felt er
naturligvis lett å peke på. Undertiden har likhetsprinsippet
vært det avgjørende for dem, og de har ikke alltid opfylt det
krav som en kristen kvinnesakskvinne og varm tilhenger av
kvinnelige prester fremsatte, at man skulde «se med menig-
hedens øine eller rettere føle med dens hjerte.»
Imidlertid må det understrekes at nettop en del varmt-
følende, kristeligsinnede kvinner har arbeidet for å få kvinner
som prester 1 den faste tro at menighetslivet trenger dem; ikke
minst er det behov for dem ved sykehus og fengsler med kvinne-
lige fanger. En av dem som med størst idealitet har tatt sig av
denne sak, Dorothea Schjoldager, har engang skrevet: «Hadde
vi trodd det stred mot Guds ord, hadde vi ikke tatt op det
arbeide; man tror forhaabentlig heller ikke det om oss.» («Nor-
ges Kvinder» 1927, 26. august.)
Kravet om å få kvinnelige prester har støtt på adskillig arro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
