- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
270

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det ma heller ikke glemmes at kirkefolket, og selv de mest
reaksjonære blandt dem, efter hvert har vent sig til gjennem-
gripende endringer i kvinnens stilling, endringer som man først
møtte med uvilje eller likefrem avsky. Intet under at feminister
ikke lenger finner det nødvendig å degge for det som 1 deres øine
er fordommer og intet annet.

Den moderne tidsand har jo gjort det umulig for det kirkelig-
konservative syn å hevde sig fullt og helt. Selv ved Memghets-
fakultetet har kvinner fatt rett til å studere, ja til å ta eksame-
ner, endog et slags praktikum. Ved kristelige ungdomsskoler
får kvinner undervise, holde andakter o. I.

Bare en enkelt mann, professor Sigurd Odland, har kjempet
for et standpunkt som helt ut svarer til det gammeltestamentlige
og Paulinske. Drevet av sin samvittighet og med en konsekvens
som avkrever respekt, trakk han sig tilbake fra den ene
institusjon efter den annen: Universitetets teologiske fakultet,
Det norske Misjonsselskap, ja endog Menighetsfakultetet, og
blev på den mate stående ensom og uten innflytelse.

Under innflytelse av de moderne strømninger er endog den
siste skanse, kvinnens rett til religiøs forkynnelse, på sett og
vis falt — uten at kirken har reist sig til alvorlig motstand.

I begynnelsen av det 20. århundre hadde det dannet sig den
praksis at kvinner prekte 1 større forsamlinger; i de fleste av
landets fylker hadde endog statens kirker åpnet sine dører for
kvinnelige predikanter.

Men da man 1 1911 sendte høitidelig ansøkning til kirke-
styret om at to fremragende utenlandske predikanter, Mrs.
Bramwell Booth i Frelsesarméen og den amerikanske prest Miss
Anna Shaw, matte få tale i kirker i Bergen og Oslo, møtte man
avslag.

Nektelsen vakte opsikt rundt om og blev endog patalt i
trontaledebatten 20. februar 1911 av Oddmund Vik. I en direkte
henvendelse til Stortinget krevde Norsk Kvinnesaksforening at
kirkene skulde åpnes for kvinnelige forkynnere. Gina Krog for
Nasjonalradet, Anne Holsen for Kvinnestemmerettsforeningen,
Betzy Kjelsberg for Drammens Kvinneråd og Fernanda Nissen
for redaksjonen av «Kvinnen» hadde også undertegnet henven-
delsen. I denne sak stod kvinner av alle partier samlet.

Sterkere inntrykk gjorde kanskje en henvendelse fra kvinner
direkte knyttet til det kristelige menighetsarbeide, Marie Anker,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free