Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
281
Stortinget at særbestemmelser var en nødvendig beskyttelse for
den enkelte kvinne og den kommende slekt, og ikke noen kren-
kelse av kvinnens selvbestemmelsesrett.
3. Arbeidervernloven av 1909.
En kongelig proposisjon, fremsatt av regjeringen Michelsen
og utarbeidet av Arctander, optok 1 1906—07 forslagene om
10 timers normalarbeidsdag og forbud mot nattarbeide. Fler-
tallet i socialkomitéen sluttet sig til og vendte sig med sterk
kritikk mot kvinnesakskvinnene. Den som ikke tok hensyn til
kjønnsforskjellen, satte sig op mot uimotsigelige kjensgjernin-
ger. «Forholdet mellem mand og kvinde, deres funktioner i
familien og samfundet, maa i første række bestemmes efter natu-
rens lov, hvor lidet dette end maatte behage de ivrigste kvinde-
sagskvinder og hvor lidet det end maatte passe deres abstrakte
teorier om ligestillethed.»
Også denne gang stod en del arbeidersker side om side med
de borgerlige kvinner.
Trykkeriarbeiderskene, samlet til protestmøte 8. april 1909,
sendte en kraftig og enstemmig henstilling til Stortinget. De pro-
testerte mot at voksne kvinnelige arbeidere vesentlig 1 likhet
med barn og unge mennesker skulde underkastes andre bestem-
melser om arbeidstid enn de voksne mannlige arbeidere. «Sær-
bestemmelser for voksne kvinders arbeidstid (forbudet mot nat-
arbeide og eventuelt overtidsarbeide og maksimalarbeidsdag for
kvinder alene),» heter det i protesten, «strider mot vore interes-
ser som arbeidersker.» Kvinner kom derved i en særstilling, så
de ikke vilde få arbeide. Først og fremst vilde det ramme
kvinner i trykkerifaget, da arbeidet efter sin natur medførte
overtids- og nattarbeide. Særbestemmelser var ikke påkrevd,
da kvinner stod i en velordnet organisasjon og nød de fordeler
som denne skaffet. De vilde ha rett til å få arbeide under de
samme arbeidsvilkår som de mannlige arbeidskamerater og vilde
med dem arbeide for bedre arbeidsvilkår og arbeidstid, som i like
grad kunde komme mannlige og kvinnelige arbeidere til gode.
I «Typografiske Meddelelser» (nr. 16 og 17) blir det sagt at
de kvinnelige typografer hadde latt sig skremme av noen artik-
ler i «Norske Intelligentssedler» av dr. Dagny Bang, og at de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
