- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
283

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283

ransen med mandlige kolleger end den særbeskyttelse, som er
bragt 1 forslag.»

Da Odelstinget i juni 1909 behandlet forslaget om natt-
arbeidsforbud, blev det en skarp prinsipiell debatt. Det var
dyktige talere på begge sider. Mot forbud leverte Klingenberg,
Carl Stousland (Ibsens søstersønn), professor WW. UC. Brøgger og
Wollert Konow (Hedmark) utmerkede innlegg. Å forby voksne
folk å arbeide når de hadde evner og krefter og helse til det,
var en krenkelse av den personlige frihet, som de ikke vilde
være med på. Forbudet måtte i tilfelle omfatte både kvinner og
menn. Et forbud bare for kvinnen vilde være et drepende slag
mot hennes erhvervsfrihet. Arbeiderskene hadde inntatt et annet
standpunkt før den socialdemokratiske agitasjon hadde fått tak
i denne sak. Klingenberg nevnte som eksempel det møte Kvinne-
saksforeningen i Oslo hadde den 11. mars 1903. Det var kvinne-
nes røst når de ikke var under innflytelse av sine mannlige
kamerater og deres sterke organisasjoner. Arbeiderne var redde
for den kvinnelige konkurranse; socialistene talte nok arbeidernes
sak, men utelukkende de mannlige arbeideres.

På den annen side fikk reformens motstandere og kvinnesaks-
kvinnene høre at de gikk kapitalistenes ærender. De beste talere
for forbud var de to venstremenn J. L. Mowinckel og Lars Å bra-
hamsen og socialistene Magnus Nilssen og Torgeir Vraa. De
fremhevet at nattarbeidsforbud var innført i så godt som alle
civiliserte stater og at det ikke hadde ført til at kvinnene blev
trengt ut av fabrikkene. Det er imidlertid ikke tvil om at det
har hatt den virkning.

Klingenbergs forslag om at nattarbeidet skulde utga, fikk
47 mot 45 stemmer. For nattarbeidsforbud stemte alle arbei-
derpartiets menn, arbeiderdemokratene og vel 30 venstremenn.
Nesten alle av høire og samlingspartiet og omkring 20 venstre-
menn var imot forbud. Den gamle liberale del av venstre med
menn som Wollert Konow holdt på full likestilling mellem kjøn-
nene, mens den socialt-radikale fløi med Castberg 1 spissen fant
det formålstjenlig for kvinnens skyld og for efterslektens skyld
å gjøre så sterke inngrep i hennes frihet. Det skal merkes at
både ved sakens behandling 1 1909 og 1 1915 var det mange op-
riktige tilhengere av kvinnens frigjørelse, menn som Abraham-
sen, Bryggesaa og Castberg, som ivret for særbeskyttelse for
kvinner i industri og håndverk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free