Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280
Gjennem praksis var dessuten mange spor av det rettslige
mannsvelde forsvunnet. Således kunde det sies at husbonds-
retten over hustruens person var bortfalt. Og overfor barna syn-
tes hustruen å ha fatt full medbestemmelsesrett. I norsk retts-
praksis kjente man ikke på lange tider til tilfelle der domstol
eller øvrighet hadde anerkjent mannens rett til å sette sin vilje
igjennem overfor hustruen. I nyere norsk lovgivning om ekte-
skapets rettsvirkninger og om samlevende foreldre og deres
barn har man derfor funnet det unødig å ta med regler om
foreldremyndigheten.
På den svenske regjerings initiativ begynte 1 1909 et skan-
dinavisk samarbeide på familierettens omrade. Det Iyktes de
nedsatte skandinaviske familierettskommisjoner 1 løpet av en del
år å utarbeide omtrent ensartede regler for ekteskapets inngaelse
og opløsning og for ekteskapets rettsvirkninger. For første gang i
Nordens historie fikk kvinner direkte ta del i det forberedende
lovgivningsarbeide. Fra 1914 var tre kvinner medlemmer av
kommisjonen. Fra Norge møtte advokat Elise Sem, fra Dan-
mark øienlæge Estrid Hein, fra Sverige fru Emilia Broomé.
Fra begynnelse til slutt sporer man 1 den skandinaviske
familierettskommisjon en sterk vilje til å fremme den absolutte
likestilling mellem mann og hustru: og omtrent på ethvert punkt
er dette prinsipp kommet til uttrykk 1 de endelige lover.
I 1913 blev kommisjonen ferdig med den første og letteste
del av arbeidet, loven om inngåelse og opløsning av ekteskap.
I Norge blev det utarbeidede utkast vedtatt nesten uforandret
av Stortinget og blev lov den 31. mai 1918. Det var en del stem-
ning for tvungen borgerlig vielse, men utkastets forslag om fritt
valg mellem kirkelig og borgerlig vielse gikk igjennem.
I loven av 1918 er gjensidigheten mellem ektefellene sterkere
betonet enn i loven om opløsning av ekteskap av 20. august 1909.
Ved separasjon og skilsmisse er mann og hustru like forpliktet
til å underholde hverandre, mens det efter loven av 1909 bare
undtagelsesvis og under visse vilkår var adgang til å pålegge
hustruen en slik bidragsplikt.
Av større prinsipiell betydning for kvinnens selvstendighet
enn loven av 31. mai 1918 er loven om formuesforholdet mellem
ektefeller av 20. mai 1927.
T9
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
