Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
292
Sverige var det første land som vedtok en ekteskapslov bygget
på kommisjonens forslag, derefter fulgte Danmark og Norge.
I utlandet vakte den nordiske lovgivning på dette område
opmerksomhet, ja, en tysk jurist har kalt den epokegjørende.
2. Strid om fraskilt kvinnes økonomiske stilling.
Loven av 1918 regner ikke med at hustruen er forsørget i og
med ekteskapet, og forutsetter som hovedregel at hver ektefelle
efter eventuell skilsmisse ernærer sig selv. Dog kan efter be-
gjæring «hvis det finnes billig», den ene ektefelle tilpliktes å be-
tale bidrag til den annen efter skilsmissen. Det vil i alminde-
lig praksis si at det forlanges av mannen at han 1 særskilte til-
felle yder personlig understøttelse til sin fraskilte hustru. Over-
for barna har han selvsagt alltid underholdsplikt.
Efter hvert blev det klaget over at bidragsparagrafen i loven
av 1918 var ugunstig for den fraskilte kvinne og at den formelle
likestilling mellem ektefellene 1 altfor mange tilfelle betegnet
en skrikende urettferdighet mot den kvinnelige part. Nar ekte-
skapet opløstes, sa man, er situasjonen høist ulik for mann og
hustru. Hans økonomiske stilling berøres ikke nevneverdig av
skilsmissen, han fortsetter sitt tidligere erhverv. Hun har gjerne
som følge av ekteskapet opgitt sitt levebrød og er blitt lite skik-
ket til å skaffe sig en passende stilling på det overfylte arbeids-
marked. Ekteskapet betegner økonomisk sett for henne et
erhverv og mannen bør yde henne erstatning for den erhvervs-
mulighet hun mister, når hennes funksjon som hjemmets bestyrer
ophører, en erstatning som naturlig bør gis i form av personlig
underholdsbidrag.
Omkring 1980 reiste overrettssakfører Alfhild Halbo gjennem
foredrag og artikler krav på en revisjon av skilsmisselovgivnin-
gen og gav herigjennem støtet til at Norske Kvinners Nasjonal-
råd 1 1933 nedsatte en «skilsmissekomité» med advokat Sigrid
Stray som formann. Alt i oktober 1934 fikk Justisdepartemen-
tet komitéens utkast til skilsmisselov. Den proposisjon som
justisminister Trygve Lie fremla i mars 1987, bygger i det
vesentlige på komitéutkastet.
Skjønt personlig bidrag til ektefellen efter loven av 1918 skal
være undtagelsen, har loven vært praktisert derhen at ydelse av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
