Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
295
lending i sitt eget. Da enkelte land, således de sydamerikanske
stater, hadde den bestemmelse at gift kvinne skulde beholde sin
nasjonalitet når hun giftet sig, kunde det hende at en kvinne
fikk dobbelt nasjonalitet eller slett ingen.
Helt siden 1905 har «Det internasjonale Kvinneråd» tatt
denne sak op på programmet og har fremsatt krav om full
likestilling for hustruen. Rådet hevdet det prinsipp som kvinne-
sakens tilhengere alltid har gjort til sitt: en kvinnes inngåelse av
ekteskap skal være uten betydning for hennes statsborgerretts-
lige stilling. Vorske Kvinners Nasjonalråd som 1 alle år har arbei-
det intenst med denne sak, nedsatte i tiden omkring 1920 en
komité til å utrede nasjonalitetsspørsmaålet.
Efterhånden har forskjellige land, således også de nordiske,
stilt kvinne gift med mann av fremmed nasjonalitet gunstigere
enn før. Lov om norsk statsborgerrett av 8. august 1924 tillater
norsk kvinne som gifter sig med utlending, å beholde sin nasjo-
nalitet, så lenge hun er bosatt 1 Norge, men bestemmer dog at
en utenlandske kvinne som ekter norsk borger, skal ha norsk
statsborgerrett.
I 1932 fremsatte høirerepresentantene Augusta Stang, Signe
Swensson og Andr. Kjær forslag om at norsk kvinne som erhver-
ver statsborgerrett i fremmed stat gjennem ekteskap, først taper
sin stemmerett når hun flytter ut av riket. Grunnlovsforslaget
blev vedtatt 20. juni 1985.
Kravet på en ensartet internasjonal lovgivning om gifte
kvinners statsborgerrett er stadig blitt sterkere, og spørsmålet
blev tatt op på Folkeforbundets første konferanse for kodifika-
sjon av internasjonal lov i Haag 1 april 1930. Under og efter
konferansen var de største internasjonale kvinneforbund meget
virksomme. I 1981 samledes i Genf en konsultativ internasjonal
kvinnekomité med delegerte fra 8 internasjonale kvinneforbund.
Haag-overenskomsten hevder ikke samme rett for kvinne og
mann, men går ut på å fjerne alle tilfelle av «statløshet» og dob-
belt nasjonalitet.
Den norske regjering ratifiserte konvensjonen i 1931. Ikke
få norske kvinner fryktet for at en sadan utilstrekkelig reform-
politikk kunde være en hindring for gjennemførelsen av full like-
stilling og har sterkt kritisert regjeringen Mowinckels holdning.
Andre har ment at Haag-konvensjonen betegnet det best mulige
man inntil videre kunde opnå ad internasjonal vei. Et intenst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
