Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2909
Sigrid Undset har klart for øie at for de fleste unge kvinner
er det å realisere sig selv som kvinne, d. v. s. å bli hustru og
mor, det eneste, det absolutte krav til livet, og alt det annet
surrogater. Men det almenmenneskelige hos kvinnen betoner
hun altfor svakt; som alle antifeminister betrakter hun kvinnen
sa å si utelukkende som kjønnsvesen. Hun har 1 sine bøker
en feminin hang til uttværede skildringer av morskapets smerte
og besvær. Hennes kvinner kjenner sjelden annen sublimering
enn den religiøse, ikke arbeidsgleden, ikke skapergleden, ikke
vennskapet. Og allikevel er Sigrid Undset så stor en dikter at
hun undertiden slår sine teorier ihjel. (Sml. Julie Selmer i «Gym-
nadenia».)
Om kvinnens evne til å gjøre en kulturinnsats har hun uttalt
sig omtrent som Ellen Key og Hulda Garborg: «En kvinde kan
i de livsaldre som svarer til en mands frugtbareste aar aldrig
møde manden som ligestillet i det offentlige liv, med mindre
hun lever i cølibat eller vilkaarlig sætter en del av sin organisme
ut av funksjon.» Kvinner har ikke evnet nyskapning eller videre-
utvikling av kulturen.
I Sigrid Undsets øine er kvinnes og manns fysiske og psykiske
utstyr så ulike at enhver tale om samme rettigheter og samme
plikter er absurd. Den moderne ekteskapslovgivning ignorerte
et par «fundamentale kjendsgjerninger» på kjønnslivets område.
For det første at mannen ikke kan være sikker på at hans barn
virkelig er hans, så at kvinnen er «nødt til at finde sig i, at der
opstilles visse restriktioner med hensyn til hendes bevægelses-
frihed og visse krav til hendes opførsel og hendes person 1 det
hele.» For det annet er «efter den naturlige kjønsforbindelses
karakter og efter mandens og kvindens naturlige beskaffenhed
han i det forhold herren og hendes legeme en ting, han eier, selv
om han ikke eier andet av hende.» Det er imidlertid neppe sann-
synlig at sunde og normale kvinner i våre dager føler som Kristin
Lavransdatter at de er sin manns «ting».
Det sier sig selv at Sigrid Undset med denne innstilling
svermer for det gamle vielsesritual, som minner kvinnen om at
hun skal føde børn i smerte og underkaste sig mannen.
Sigrid Undset beklager sterkt den utvikling som har ført til
at den gifte kvinne har lønnsarbeide. Skal moren utadtil ha
samme rettigheter og samme plikter, blir det ikke likestilling,
men en særbelastning av kvinnen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
