Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
302
Av reformens motstandere blev det sagt at det Castbergske
forslag betegnet et angrep på hjemmet og vilde ødelegge familie-
livet. De løse forbindelser vilde løftes op i høisetet; kvinner vilde
spekulere i illegitime forhold; deres ansvarsfølelse og motstands-
kraft vilde svekkes og antallet av uekte fødsler tilta med rivende
fart. Stort sett synes de borgerlige kvinner a stå tvilradige og
splittet. I 1913 stemte 18 av Nasjonalradets ledd mot arverett,
12 for; 15 undlot å stemme. Det var især konservative kvinner
som hadde betenkeligheter. Lovforslaget fikk stor tilslutning i
Venstrekvinnelaget, og Arbeiderpartiets Kvinneforbund gikk helt
inn for det.
I 1915 fikk Castberg kjempet igjennem navn- og arverett i
Stortinget under voldsom motstand fra størstedelen av høire-
partiet og fra en del av venstre med regjeringschefen i spissen
Loven av 10. april 1915 om barn hvis foreldre ikke har
inngått ekteskap med hverandre, fastsetter juridisk likestilling
mellem barn født i og barn født utenfor ekteskap. Barnet skai
opdras efter farens økonomiske kar, men efter morens, hvis hun
har best rad. Moren har under straffansvar plikt til å opg:
faren, senest 4 uker efter fødselen.
De uhyggelige spådommer om lovens farlige følger for fami-
lie og hjem og den legitime hustru er gjort til skamme, alle synes
nu enige om at loven er rettferdig og riktig.
Proposisjonen fra 1914 kaller uttrykkelig den tidligere ord-
ning «demoraliserende — fordi den befrir manden fra han:
naturlige ansvar og derfor frister ham til letsindighed 1 et for-
hold, som skulde være det ansvarsfuldeste 1 et liv. — — —» Cast-
berg nevner at kvinnenes fremrykning som borgere hadde gjort
dette misforhold mellem manns og kvinnes ansvar mer følelig.
På dette omrade hersket «en fornegtelse av kravene paa bor-
gerlig likhet og om like rettigheter og forpligtelser for mand og
kvinde.»
Fra kvinnesakssynspunkt er det vesentlige ved loven at den
første gang knesetter det prinsipp at farens ansvar overfor det
barn som fødes, skal være ikke bare økonomisk, men også
moralsk, socialt. Det er ikke lenger tale om dobbeltmoral, men
om full likestilling så vidt naturen tillater det.
Og ekteskapsloven av 1918 inneholder da ogsa bestemmelse
om at partene før ekteskapets inngåelse må opgi om de har barn
utenfor ekteskap og i tilfelle hvor mange.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
