Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
305
«fødemaskin» i sine beste år. Og den gifte selverhvervende
kvinne, som trues med å miste sin post, om hun stadig forsøm-
mer sitt arbeide, vil ennu mindre være tilbøielig til å føde
mange barn. Det er derfor — som man ofte har pekt på —
ikke usannsynlig at frykten for avfolkning vil fremtvinge gifte
kvinners rett til selverhverv.
Barnebegrensningen har bredt sig med rivende hast til tross
for at preventive midler har vært og fremdeles er fordømt av
store kretser i vårt folk, og til tross for at salg av preventive
midler mentes å være forbudt gjennem straffelovens $ 377, den
såkalte molbolov. I 1927 blev det med hjemmel i denne paragraf
reist tiltale mot et firma for avertering av preventive midler.
Innehaveren av firmaet blev imidlertid frikjent av lagmanns-
retten, ut fra den fortolkning at avertering av svangerskaps-
forhindrende midler ikke lenger kunde regnes for å være «an-
støtelig for ærbarheten». Man regner at Å 377 har fått døds-
støtet med denne frifinnelse. Professor Lous Mohr og overlæge
Scharffenberg har fremsatt forslag om ophevelse av paragrafen.
Og i 1928 har Norske Kvinners Nasjonalråd oversendt regjerin-
gen et forslag som tilsikter å få salg av antikonsepsjonelle midler
inn under betryggende former.
Alt i 1913 slo Katti Anker Møller i «Socialdemokraten» til
lyd for å opheve straffelovens $ 245, som truer kvinnen med
inntil 3 års fengsel dersom hun «rettsstridig dreper sitt foster
eller medvirker hertil». Fru Anker Møller hevdet at en kvinne
aldri går til det skritt å fjerne fosteret i sitt liv uten at hun er
ved fortvilelsens rand, og da må samfundet gi lægene tillatelse
til inngrep, istedenfor at det fordømmer og straffer og leder
henne i hendene på ansvarsløse kvakksalvere.
Efterkrigstiden med sitt økonomiske trykk bragte i alle land
en rystende stigning i de kriminelle aborter. Selv i Norge, hvor
krisen har hatt et relativt mildt forløp, er det omkring 4500
kriminelle aborter pr. år. De kvinner som i sin fortvilelse gar til
kvakksalvere og på den måte blir «hjulpet», betegner en uhygge-
lig sum av menneskelig nød. Vare sykehus får i stort antall kvin-
ner til efterbehandling, og lægene vet å fortelle hvor disse ofre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
