- Project Runeberg -  Den norske kvinnebevegelses historie /
309

(1937) [MARC] Author: Anna Caspari Agerholt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

XXI. NY REAKSJON. NYE FREMSTØT
1. Kvinnene i politikken.

Noen ar efter verdenskrigens ophør syntes kvinnesakskampen
avsluttet. Nu stod det bare noen få reformer igjen, mente man,
før full likestilling var etablert. Kvinnesaken var ikke lenger
aktuell: de fleste hadde den opfatning at den hadde seiret over
hele linjen.

Feministene så dog ikke fullt så lyst på situasjonen, og de
forstod at nu, da de hadde opnadd stemmerett, skulde frigjørel-
sen begynne for alvor. Nu måtte kvinnene få syn for de nye
plikter som fulgte med stemmeretten, nu matte man se å skaffe
dem den representasjon i kommune og stat, som de hadde
krav på. Landskvinnestemmerettsforemingen fortsatte derfor sin
virksomhet efter 1913. Og i 1915 stiftedes «Kvinnenes Velger:
forening», (nu Kvinnelige Velgeres Sociale Forening), som satte
sig de samme opgaver. Velgerforeningen søkte a stille egen liste
til bystyrevalg og stortingsvalg, men forsøket blev motarbeidet
av de politiske partier og førte ikke frem.

Et uttrykk for våknende politisk interesse hos kvinnene er
«Høirekvinners Klubb» fra 1910, «Venstrekvinnelaget» fra 1911
og «Frisinnede Venstres Kvinneklubb» fra 1918.

Men det var et fåtall kvinner som sluttet op om disse klub-
ber og knapt en eneste kvinne som fikk anledning til eller
evnet å gjøre en politisk innsats. Et bevis for kvinnenes mang-
lende politiske interesse er det faktum at de først i 1924 fikk satt
en kvinne inn i Stortinget som fast representant. Det var Karen
Platou (høire). Senere kom Helga Karlsen og Helga Ramstad
av arbeiderpartiet og Augusta Stang og dr. Signe Swensson av
høire. Bare to av dem, Helga Karlsen og Signe Swensson, har
’ært representanter så lenge som 1 to perioder. Den siste har

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:50:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nokvbeveg/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free