Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
510
i nasjonalforsamlingen vært en meget dyktig talsmann for kvin-
nens likerett. Mer enn tre kvinnelige representanter på én gang
har man aldri hatt 1 Stortinget.
Under en stemmerettsdebatt blev det engang sagt, halvt 1
spøk, halvt 1 alvor, at man snart vilde risikere å se kvinnene
storme inn 1 stortingssalen 1 så stort antall at de stakkars menn
vilde bli fortrengt. Og sa oplevde man 1 1936 — over 20 ar efter
at kvinnene hadde fatt statsborgerlig stemmerett at bare en
eneste kvinne, Martha Nielsen av arbeiderpartiet, blev inn-
valgt i Tinget. Selv ved kommunevalgene har kvinnene
så vidt holdt stillingen, ja 1 det siste er det endog relativ til-
bakegang. Av de 12715 kommunestyremedlemmer valgt 1 land-
distriktene 1 1934 var bare 90 kvinner, av byenes 2260 var det
144. De siste valgresultater, navnlig ved stortingsvalget, har
vakt indignasjon hos mange, og det kan tenkes at nederlaget
vekker kvinnene av dvalen og far dem til endelig engang å ta
sig sammen.
2. Kampen om gift kvinnes erhvervsrett.
Det hadde vært en sa stor kraftprestasjon for pionérene a
opna lovmessig likestilling, at de ikke maktet å gi seieren mening
og innhold. Og de fikk heller ikke de unge med sig. Den kvinne-
generasjon som rykket op 1 de myndiges rekker 1 dette arhundres
annet og tredje artier, nød kvinnesakens frukter som en selv-
følge; de fikk adgang til den utdannelse de ønsket, de sportet
og vaget sig endog uten herrefølge 1 restaurantene. De var op-
tatt med sine faglige og personlige anliggender og hadde få og
svake politiske og sociale interesser. I de ypperlige tider under
og like efter verdenskrigen fikk de så noenlunde lett de stillinger
deres utdannelse kvalifiserte dem til, sa de fant liten grunn til å
slutte op om kvinnesaken.
Men så skjedde i slutningen av 20-arene, som en følge av
krise og depresjon, det merkelige tilbakeslag som lærte ogsa de
likegyldige at deres rettigheter var svakt fundert, at de i virke-
ligheten levde i et utpreget mannssamfund.
Under den langvarige arbeidsledighet, under den hissige kamp
om brødet, skjøv mennene kvinnene til side 1 erhvervslivet, først
og fremst de gifte, men i noen grad ogsa de ugifte.
Og nettop på en tid da den nordiske ekteskapslovgivning slo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
