Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
311
fast at ekteskap ingen forsørgelse er, at mann og hustru har
samme økonomiske plikter gjensidig og overfor barna, sa man
til hustruen at hun var «forsørget». Ironisk nok skjedde det
nettop til en tid da ekteskapet er blitt utryggere enn noen-
sinne for kvinnene, en tid da skilsmisser tiltar i en uhyggelig
grad, da ektemenn i stor utstrekning har vært ute av stand til å
forsørge familien.
Å dømme efter det veldige skrik som de siste ar har reist
sig mot gifte forsørgede kvinners arbeidsrett, skulde norske
hustruer i store skarer ha søkt erhvervsarbeide utenfor hjemmet.
En undersøkelse av direktør Gunnar Jahn viser at så ikke er
tilfellet. Omkring 98 prosent av de gifte norske kvinner er ute-
lukkende optatt med arbeide i hjemmet, heri iberegnet bonde-
hustruene, mens vel 2 prosent er selverhvervende. Men selvsagt
peker utviklingen i byene i den retning at stadig flere kvinner
som gifter sig, fortsetter 1 sine lønnede stillinger.
En viss forskyvning i de gifte kvinners arbeide har ogsa fun-
net sted. De har i mindre utstrekning enn før søkt til fabrikk-
virksomhet og smaindustri; derimot er antallet i transport, post,
telegraf, telefon, kontor- og handelsvirksomhet steget sterkt. I
1930 var 4688 gifte kvinner arbeidersker, 2216 selvstendig
næringsdrivende og 3489 funksjonærer.
Det er for en stor del kvinner med bedre utdannelse som har
foretrukket å fortsette sitt erhvervsarbeide efter giftermålet,
kvinner, som sitter i relativt gode stillinger; og det er den egent-
lige forklaring på uviljen overfor de gifte kvinners arbeidsrett.
Motstanden er forståelig som uttrykk for en umiddelbar følelses-
reaksjon fra menn og kvinner som lider under efterkrigstidens
arbeidsledighet, men klart gjennemtenkt er den ikke.
Tilhengere av énforsørgerfamilien har pekt på skyggesidene
ved den nye tingenes tilstand med en hustru og mor hvis inter-
esser og krefter er sterkt beslaglagt av en livsopgave utenfor
hjemmet. Men for feminister har angrepet på kvinnens arbeids-
rett vært et uhyggelig reaksjonens tegn. For dem gjelder det
et prinsippspørsmål av høieste rang, et spørsmal om kvinnens
selvbestemmelsesrett, om hennes dyrt erhvervede frihet og selv-
stendighet. Igjen har de måttet forlange at man skal vise den
kvinnelige natur tillit; at hustruen selv, i samrad med sin mann,
skal avgjøre om hun bør ha et yrke utenfor hjemmet eller ikke,
og mange råder henne til det. En kvinne blir gitt tilfeldighetene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
