Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5L7
vanskeligheter av en eller annen grunn: massøser, hushjelper,
kvinner i postetaten o. s. v.
«Norsk Gruppe av Open Door», stiftet 1935, har som Open
Door International (fra 1929) til hensikt å kjempe for kvinnens
fulle likestilling på arbeidsmarkedet.
I de senere ar har bondekvinnene samlet sig og har på kort
tid skapt en mektig kvinnebevegelse. Fra 1917 opstod dels spon-
tant, dels på impuls av Norges Bondelag, rundt om i landet
bondekvinnelag, som 1 1925 fikk sin centralledelse 1 «Norges
Bondelags Kvinnelagsnevnd» med Olga Bjoner som formann.
Nevnden og formannen opnevnes av Norges Bondelags lands-
styre, som har seks medlemmer, hvorav minst to skal være
kvinner. Som arbeiderkvinnene står altså bondekvinnene nær
tilsulttet sitt parti. Bondekvinnene har hittil tatt op mer faglige
enn kvinnesaklige opgaver. Efter sitt program skal de dog
arbeide for «bedring av bondekonens kar» og bl. a. også for å
fa flere kvinner inn i skolestyrene, og nu arbeider de for å få
kvinnene inn 1 politikken. Et varsel om at det gjærer
blandt bondestandens kvinner, er Gro Holms fine og ekte bøker
«Sut» (1932), «Odelsjord» (1933) og «Kar» (1934) og Magnhild
Haalkes fortrinlige lille fortelling «Åkfestet» (1986). For første
gang er småbondekonen sett innenfra og med kvinneøine. Man
får et overveldende inntrykk av slit og av menns vanvyrdnad for
kvinnearbeid.
Den reaksjon som satte inn omkring 1928, har rammet hårdt,
men har også virket som en kraftig vekker, så at kvinnesaken
nu står styrket og fornyet. Ikke minst gir den unge kvinne-
bevegelse innen arbeiderpartiet løfter for fremtiden. Under inn-
trykk av det knusende nederlag for kvinnesaken i stater som
Tyskland og Italia merkes blandt borgerlige kvinner en glød
for feminismen, en vilje til å aktualisere midlene og gi bevegel-
sen større slagkraft. På radikalt kvinnesakshold har man satt
sig som opgave å legge forholdene til rette for den gifte vrkes-
kvinne så hun kan forene morskall og arbeide på mest mulig til-
fredsstillende mate. Her er et nytt problem og en av fremtidens
hovedopgaver. Derfor krever feministene en effektiv mødrehjelp
fra samfundets side, oprettelse av barnekrybber og daghjem m. v.
De vil at barnefødsler ikke skal hemme en kvinnes rett til
erhvervsarbeide, at hun skal ha erstatning av det offentlige for
den arbeidsfortjeneste hun mister på grunn av fødselen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
