- Project Runeberg -  Det norske Landbrugs Udvikling i den senere tid af J(onas) Smitt /
38

(1902) [MARC] Author: Jonas Smitt
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Hestavlen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Klasse B sat noget lavere end for den svaere A, for skar-
pere at fremhaeve Forskjellen, men fra 1901 er Forskjellen
ophaevet og Praemierne sat lige.

Uenne Ordning har bragt Opdraetternes Arbeide ind i
rationelt Spor, Avlsdyrene vselges med et bestemt tilsigtet
Formaal, hvilket har medfort, at vore Heste har gjort paa-
tagelige Premskridt i Storrelse og kraftig, ensartet Bygning.

Det af Lindequist opstillede Formaal for den offent-
lige Ledelse af Hestavlen, var at udvikle en for Jordbrug og
Skovdrift tjenlig Hest, som tillige om saa forlanges kunde
holde ud i et jaevnt og rask Trav — altsaa en kraftig og
udholdende Arbeidshest, som tillige havde »gode Bevaegelser«.
Typen for saadant Dyr fandt han i »de solideste og bedste
gudbrandsdalske Heste «. Det var derved hans Forudsaetning,
at den staerkbyggede — senere som » svaere « — betegnede
Bygning ikke udelukker Energi og Aktivitet i Bevaegelser.
Erfaringen har ogsaa vist, at disse Egenskaber kan forenes,
f. Ex. Hedemarkens Saeterhingst Tolstadbrunen, der med
en meget svaer Bygning forbandt en betydelig Evne til Trav.

Den norske Hest er forovrigt saerlig anlagt for denne
Gangart og de fleste Individer vil ved dertil svarende Op-
draet og Traening fra Ungdommen, vise sig at besidde Evne
til »at holde ud i et jaevnt og raskt Trav« eller maa vise
sig som en god Landveishest. Lidt mere eller mindre for-
byggede Former har heri ikke afgjorende Betydning, iethvert-
fald saalaenge Forheden ikke har naaet en staerkere Udvikling,
end hos os endnu er Tilfaeldet.

I den Tid, som er hengaaaet siden Udstillingsvaesenet
blev bragt i en fastere, paa rationelle Principer grundlagt
Ordning (1876) har Udviklingen afgjort gaaet i Retning af
at frembringe storre Heste med kraftig Bygning. Der har,
som Grund til, at de lettere Former ikke i samme Grad,
som de svaere, har formaaet at tildrage sig Opdraetternes Op-
maerksomhed og Interesse og derfor ikke har kunnet folge
saaledes med i Udviklingen, som disse, vaeret anfort, at B-
Klassen ved Udstillingerne har havt en saa I0S Ordning og
et saa svaevende Program, »at den ikke kunde bidrage til
B-Hestens Udvikling« *). Dette er imidlertid ikke andet end
tom Tale, grundet i Ubekjendtskab med Sagens Historic,
thi Klasserne A, svaere og B, lette Heste, har altid havt
samme Ordning og samme Program. Dette har for A inde-

*) Den departementale Komites Indstilling, Landbrugsdepartementets
Cirkulaere af 6te Juli 1 901 (Prp. Landbr. & Husdyravlens Fremme
1 90 1 — 02, Side 28).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:52:13 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nolandbr20/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free