- Project Runeberg -  Norsk-lappisk Ordbog /
660

(1852) [MARC] Author: Niels Vibe Stockfleth - Tema: Sápmi and the Sami, Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stiv

660

Stjæle

gadet; 3, galcaset; 4, gasškadet; 5,
buoššet; 6, fgoandoset; 7, boaggat;
8, skoarret; 9, basstelet, se stift paa
en, basstelet gudege ala gæccat.

Stivhed, s. 1, goadesvuot; 2,
gaggadvuot; .3, galcasvuot; 4,
gaš-skadvuot; 5, buošševuot; 6,
goandos-vuot; 7, boaggaivuot; 8, skoarrevuot.

Stive, stivçjjøre, v. 1,
goanddo-det; 2, galnatet, Kulden gjør
Menneskene stive, bolas olbmuid galnat;
3, garvotet, Kulden gjør Lemmerne
stive, bolas garvot lattoid; 4,
buos-sodet, stivgjøre sit Hjerte, buoššodet
vaimos.

Sv. 1, kussmotet; 2, krovokattet,
gjøre stiv og kroget.

S liv f ry se, v.garvvot,Lemmerne
ere stivfrosne, garvvom læk lattok.

Stivne, blive stiv, v. 1,
Starg-gat, darggat, (fastne); 2, stirddet,
Øinene vare allerede blevne stive,
han var sig intet bevidst, stirddum
legje jo calbniek, i son diettam
maidegen; 3, galnnat, jeg fryser til jeg
bliver stiv, goalom dassaci go galnam;
den Nat da Livet ophørte begyndte
han at stivne, dam ija go liægnogai
de galnnagodi; galnadet, alle frøs de
stive, buokak galnadegje; 4, garvvot;
5, fryse stiv, om Klæder, a,
goarra-get; 6, b, gačcot; 7, a,skoarraget, om
Skind; 8, b, garrat.

Sv. 1, kiccot; 2, kussmot; 3,
kaldnet; 4, krovoket, rovoket, blive stiv
og kroget.

Stivnen, s. 1, slarggam;
darg-gam; 2, stirddem; 3, galnnam;
gal-nadæbme; 4, garvvom; 5,
goarra-gæbme; 6, gacčom; 7, skoarragæbme;
8, garram.

Stivnakket, adj. se stivsindet.

Stivsind, s. 1, gogges luonddo;
2, buošsevuot.

Sv. 1, startek; 2, anatakes; 3, trisk.

Stivsindet, adj. 1, gagges
h-dulas; 2, bahhanikkan; 3, buošse 1,
gagges lundulaggat; 2, buoššet. 1.
gagges luonddovuot, lundulasvuot 2,
bahhanikkanvuot; 3, buosševuot. L ie
stivsindet, buošsot. Gjøre slivsin t,
buoššodet.

Stjerne, s. 1, nasste, Stjerm ie
glimte, skimte igjennem Skye, e,
nastek givdnjuk balvai cada; 2, da;e.

Sv. 1, nasste; 2, tasste.

Stjerneaar, s. nasstejakke.

Stjernebillede, s. nasstego a.

Stjernefuld, adj. nastin die a,
en vinterlig stjernefuld Himmel, c
v-vealbme dievva nastin.

Stjernehimmel, s. nassteall e.

Stjernehær, s. nasstevægal,

Stjernekiger, s. nastid
gaa-dægje.

Stjerneklar, adj. nastin
ei<-gijuvvum.

Stjernekyndig, adj. 1, n: id
diette; l, nassteoappavas- 1, ns id
diette n 5 2, nassteoappo, -oappa
i-vuot.

Sv. 1, nasti opeš; 2, naste
>-deje; 3, -tieteje.

Sternelys, s. 1, nasstecu g,
nasti cuovg, Sternelys og Muanet n.
nasstecuovg ja mannotæppe.

Sternelys, adj. se stjernet r.

Stjereskud, s. nassteluc; er
gik et Stjerneskud, nasste dobbe ’i-

Sv. nastesluces.

Stjeretgder, s. nastidcilggija c.

Stjernetyderi, Stjernetydn <j>
s. nastid cilggiin.

Stjernevrimmel, s. nasti (>
vuot.

Stjert, s. 1, sæibbe; 2, paa Fi ’e,
bodos; 3, paa Sæl, botkke.

Sv. 1, pecek; 2, pattom.

Stjæle, v. 1, suoladet, fryer
du ikke for at blive bestjælet,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 19:52:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nolappordb/0672.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free