Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S u r ni it 1 c f
Surmule, s. æddolas olm.uš.
iSurne, v. 1, surrot; 2, jessat,
surnet ßlelk, jessum mielkke;
jessa-get; 3, giellaget. Bringe til at surne,
gjöre sur, 1, surrodet; 2, jessagattet;
3, giellagattet.
Sv. 1, surrot; 2, musneket;
mus-not; musnanet; 3, muovaset. 1,
su-rotet; 2, musnetet.
Surre, v. hurrat, huraidet,
Myggene og Fluerne surre, euoikak ja
čurrogak luiraidek.
Sv. 1, šuddet; 2, maret.
S nr r en, s. hurram; huraidæbme.
Surre, v. se binde.
Surøjet, adj. Sv. 1, sæurom-;
2, njuousoin calmeh.
Sus, s. 1, jubmo; 2, jugalvas,
jugalmas, leve i Sus og Dus,
jugal-masain ja havskudagain ællet.
Suse, v. 1, jubinat,Feiret, Vinden
hores at suse i Træerne, dalkke,
bieggullu jubmamen inuorai sist; det
suser forøret, bælljejubnia; jubman
orrot; jumaidet, du Ilden ikke høres
at suse er den vel gaaet ud, go
dolla i gulu jumaidæmen alma caskai;
2, bafhat; bafliaidet; 3, joaccat,
Vei-rethoressuse,dalkke gullu joaccamen;
4, suovvat, Vinden suser, bieg
šuov-va; suovaidet; 5, samaidet, det suser
for Ørene, bæljek sa’maidek; 6,
suvg-gat, kjøre med en dygtig lien ut det
suser, siega hergin vuogjat suvgat;
Kanonkuglen susede forbi mig,
hak-luodda šuvai, suygai muo baldel; 7,
Suddat, om Drunde og Ild, Ilden
suser, dolla sudda; Sudaidet, Vandet
suser, koger i Thekjedelen, cacce
sudaid thegævnest. Bringe til at
suse, jumaidattet, Vinden bringer en
tom Tonde til ut suse, bieg guoros
varpal jumaidatta.
Sv. 1, sukeset; 2, nuvet.
Susen, s. 1, jubmam, jumaidæbme,
0 Svagt
Bækkens sagte Susen, fielma hilji
jubmam; 2, bafham, o. s. v.
S vad se, v. se pluddre, sladdr
S v nds i g, adj. I, ei svadsigt Met
tteske, giellavælgge olmušj 2, hals
dakis. Haladakisvuot.
Svug, adj. 1, hægjo, en svag Ih
kommeise, Forstand, Kundskab,hæj(
muitto, jierbme, dietto; Hæren vr,
altfor svag til at modstan Fiendei
soattevæk læi appar hægjo cudid vuos
stailastet; 2, hærkke, svagt er Met
neskers Liv og Hjerte, hærkke 1
olbmui hæg ja vaibmo; en har et svi
gere Øje end en anden, hærkab 1
muttom olbmust calbme go nubb
olbmust; 3, lames, labme, labine ol
mus’ blive svag, labmalassi sadda
4, nuobmer, kraftesløs uf Alderdon
Sygdom, o. s. v„ nuobmeris olmu,
manna; 5, njuorak; 6,hæiggo, ulen
om Forstanden7, loades, svay e
Strømmen, loades læ ravdnje; svc
gest var Jordskjælvet förste Gam
Ioagemus læi vuostemus ædnamdoar
gastussa; 8, rasše, han er svag t
at arbeide, rasše, hægjo læ bargga
svage Øine, rašsek čalmek; svag e
Menneskets Tro, sommetider tro
han, sommetider ikke, rasse læ sud
dogas ossko, muttomin jakka, mutto
min i," del svageste og stærkeste Ste^
af Fæstningen, rassemus ja nano
samus sagje ladnest; 9, njecas, e
svagt Legeme, njecas rumaš; IC
laives, (slap) om Drikkevare; 11
dimes, (blød); 12, ei Menneskes svag
Side, olbmu davjamus mæddadus; 11:
vikke, Ødselhed var hans svage Sidi
ævdarvuot læi su vikke. Anse fo
svag, liægjoset.
Sv. 1, hæjo; 2, hæso; 3, vese; 4
rases; 5, lisak5 6, šepSes; 7, laives
laives vuola.
Svagt, adv. 1, hægjot; 2, hærk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>