Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
«Det er en til hver maskin,» sa hun, «bare litt reise*
mat.» Visste De Berta, hvordan vi et døgn senere
tok pakken frem, delte smørogbrødene og eggene i
tre like deler og langsomt og forsiktig — med en
varm takk i våre tanker — nød det siste civiliserte
måltid for lang tid fremover, da vilde De sikkert føle
Dem glad.
Klokken 3 eftermiddag var vi alle samlet ved rna*
skinene. Som jeg før har bemerket — ferdig blir
man aldri. Direktør Frohlinde er rundt overalt og
kiker. Green, Rolls Royce*mekanikeren, lytter så til
den ene, så til den annen motor. Klokken 4 startes
alle 4 motorer for å varmes op. Det er et tegn til
oss alle, at nu er stunden snart inne. Begge solkoms
passer, som har vært stillet inn på klokken 4 settes
igang samtidig — og motorene summer.
Imens ifører vi 6 oss våre svære tykke flyveklær.
De to flyvere og observatører likt klædd. Tykt un?
dertøi av ull med skinnklær over. Hvad jeg person*
lig alltid hadde vært mest engstelig for på flukten
var benene. Den voldsomme fart, som nødvendigvis
medførte trekk, og den lave temperatur vilde sann*
synligvis stille vårt fottøi på en hård prøve. Det
var ikke ofte erfaringen kom mig til hjelp på en tur
som denne, men denne gang fikk jeg virkelig nytte
av den. På mine tidligere ferder hadde jeg ofte vært
nødt til å stå time efter time og observere. Når tem*
peraturen da, som det ofte hendte gikk ned mellem
-5- 50 ° C. og -r- 60 ° C, da må man ha noget ganske
spesielt på føttene. Jeg fant den gang ut, at man ved
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
