Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
de sig til å by lykken hånden og sette tvers over på
nyisen. Det gikk bedre enn man skulde ha ventet,
og de nådde helt over til den gamle is. Men denne
var på vår side så optårnet og så umulig å ferdes i,
at de foretrakk å følge langs den på nyisen. Omdal
gikk først, så Dietrichson og tilsist Ellsworth. Først
brekker så Dietrichson gjennem, ja, man kan nesten
ikke bruke ordet brekke, synke er bedre. Denne
sørpen er nemlig meget forrederisk. Den forsvinner
under en uten en lyd. Idet Dietrichson synker ut*
støter han, som rimelig kan være, et rop, og Omdal
snur sig rundt for å se, hvad det er. I det samme
han så gjør, går også han gjennem, og der ligger de
begge.
Med glimrende åndsnærværelse og uten å ofre sig
selv en tanke, farer Ellsworth til, får halt Dietrich*
son op, og i fellesskap iler de hen til Omdal. Det
var i siste øieblikk de nådde ham, fikk skåret av ham
ryggsekken og halt ham op. Han hadde boret neg*
lene inn i isen og holdt fast i dypeste fortvilelse, men
alt hvad han holdt vilde lite ha hjulpet, for strøm*
men tok hans ben inn under isen og vilde ha dradd
ham helt under, om hjelpen ikke var kommet nettop
i det øieblikk.
Lincoln Ellsworth blev senere av H. M. Kongen
dekorert med medaljen for edel dåd, og ingen bærer
den mere velfortjent. Det er ingen tvil om at han
dengang reddet den hele ekspedisjon fra undergang.
Senere erfaring viste oss nemlig at med en styrke på
under 6 mann vilde vi aldri ha klart å få N 25 hjem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
