Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76 GJENNEM LUFTEN TIL 88 ° NORD
land fra Nordkap til Neset. Men tro ikke vi glem*
mer dagen. Nei da — fra 25’s høieste topp vaier
vårt vakre silkeflagg, og tankene — nu ja, la oss ikke
tenke på dem.
Passets sider dannes av to kjempeskrugarer som
må mere enn halvfelles for at bæreflatene skal kunne
passere over, og den store sprekk må fylles ut med
tonn efter tonn av sne. Men 7. juni er en god dag
å arbeide for folk som lengter hjem. Kniven føres
med større sikkerhet, øksen med større kraft, og i
løpet av forbløffende kort tid er de svære iskjemper
forvandlet til nogen små dverger.
Vi oplevet en ganske spennende episode ved den
anledning. Idet RiisersLarsen kjørte apparatet over
snebreen, passet Dietrichson ikke på å komme av*
veien. Han fikk i siste øieblikk kastet sig ned, men
haken på siderorets underkant passerte ikke så høit
over ham at jeg kunde se dagen imellem. Det var
i ordets fulle betydning «a narrow escape». «Jeg så
dig nok gett,» bemerket føreren senere, «men jeg
kunde ikke stoppe midt på broen». At han hadde
rett i hvad han sa, kunde man best overbevise sig
om ved åse tilbake. Broen eksisterte ikke mer.
Hvor det føles herlig å sitte på «flyndren» og
suse bort over sneflaten. Det var ikke ofte vi fikk
den fornøielse, da vi i almindelighet måtte springe
ved siden av og hale eller skyve for å styre maski*
nen gjennem sneen. Men dette mellemliggende flak
var hårdt, så føreren kunde greie hele styringen med
rattet. Så stod vi da like overfor den siste svære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
