Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roald Amundsen: Ferden - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
betraktet oss med helt uforstående blikk: «Men du
store Gud er det dere!» De simpelthen trodde ikke,
at det var oss.
Og nu fortalte de, hvordan de hadde ventet og
ventet. Visstnok sa de at de aldri hadde gitt oss op,
men innerst inne i sine hjerter tilstod de nok at det
var nettop hvad de hadde. Og plutselig stod vi midt
imellem dem — de døde våknet til live. Det var
intet under at reaksjonen var voldsom. Et fornuftig
ord blev der neppe sagt den første halve time. Der
stod de alle disse kjære gamle venner: Kaptein Ha?
gerup, løitnant Horgen, Zapffe, Ramm, Berge og de
andre. De så simpelthen lykkelige ut. Og der hadde
vi alle de kjekke karer som var sendt til vår undset*
ning: Kaptein Blom med «Heimdal» og premierløit*
nant F. LiitzowsHolm med luftflåten. Den siste på
plassen, ikke av fri vilje, men fordi det tok ham tid
å komme hele veien ned fra direktørboligen, var vår
inderlig kjære vert. Stakkars Knutsen, han hadde
sprunget så han først måtte stå en stund for å gjen*
vinne pusten. Det blev et varmt gjensyn. Av alle
dem som hadde savnet oss i denne tid var der knapt
nogen som vårt fravær hadde berørt sterkere. Sent
og tidlig, fortalte man, hadde han speidet efter oss.
Aldri hadde vi vært ute av hans tanker. Stor og
kraftig som han var ante man ikke at der innenfor
slog det mykeste, varmeste hjerte. Intet under
derfor, at møtet med Knutsen blev noget for sig
.’3elv.
Så måtte vi fotograferes fra alle kanter. Det gjaldt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
