Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hj. Riiser Larsen: Nestkommanderendes jobb - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
dens vei. Dernest skal der adskillig mer tid til før
den kantrer. Forlanger man videre at båten skal
være bygget av duraluminium, opnar man ytterligere
sikkerhet. Ved påkjenninger som vil rive bunnen i
en trebåt op og gjøre reparasjon umulig eller meget
vanskelig under de forhold som hersker deroppe, vil
en duraluminiumsbunn bare slå bulker som kan
bankes ut igjen, hvis de er generende store. Alumi?
niet brister nemlig ikke så lett.
Men der var også andre hensyn som talte for
valget av båttypen. Skal man ha utsikt til å komme
op fra dyp sne, må den vekt båten eller maskinens
understell hviler på sneen med, ikke overstige et
visst antall kilogram pr. flateenhet, nemlig 600 kilo?
gram pr. kvadratmeter. At våre maskiner vilde
komme op i ca. 6 tonns vekt kunde man lett regne
ut på forhånd. De måtte følgelig ha minst 10 kvad?
ratmeters underlag og helst mer, da ovennevnte tall
er en maksimumsgrense. Et sådant skiunderstell
vilde bli meget tungt og flottørene vilde bli unødig
store når bunnens linjer forøvrig skulde tilfredsstille
de sjømannsmessige krav for startning fra vann.
Vi var efter disse beregninger ikke i tvil om at
vi burde velge en av duraluminium bygget flyvebåt.
I forhold til skimaskiner vilde vi yttermer opna den
fordel at vi kunde lande og starte i eventuelle råker,
og i forhold til båter bygget av tre hadde vi den
fordel, at en kollisjon med drivende isstykker i rå*
ken betød betydelig mindre risiko.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
