Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hj. Riiser Larsen: Nestkommanderendes jobb - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
var det ikke vanskelig å holde baugen rett mot press
set. Men retningen skiftet med korte mellemrum,
slik at den ene iskant satte i skrå vinkel inn mot
den annen, både presset sammen og skuret sideveis
bortover som tennene på en drøvtyggende ko. Det
var da det var vanskelig å berge båten.
Fottøiet var en viktig side av vår utrustning for
det tilfelle, at vi skulde komme til å marsjere de
mange hundre kilometer tilbake igjen. Vi var forbe*
redt på at det vilde være dyp sørpe på isen, når vi
på det varmeste av sommeren kom sydover og at
vi ofte måtte spenne skiene av for klatring over
skrugarene. Skistøvlene blev derfor gitt knehøie,
vanntette skafter. De lange skafter gjorde støvlene
svært tunge for annet enn skibruk, men til det bruk
viste de sig under prøvene på Spitsbergen utmer*
kede. Til bruk når man lå i ro eller i terreng hvor
skiene ikke kunde brukes, skulde hver mann ha med
et ekstra par støvler. Vi hadde derfor med til Spits*
flere forskjellige fotbeklædninger, forat enhver
kunde få velge det han selv fant best. Har man
selv hatt anledning til å velge sitt fottøi, finner man
sig lettere i de fotplager man under en lengere marsj
kan bli utsatt for.
Resultatet av prøvene var at Amundsen, Omdal
og Feucht valgte komager. De to siste fordi disse
også var praktiske, når man skulde klatre op og ned
mellem motorgondolen og tankrummet.
Ellsworth og Dietrichson tok kortskaftede ka*
mikker, mens jeg tok langskaftede gummistøvler. At
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
