Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Ramm: Mens vi venter - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
214 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
timer fly over hele det avsnitt av farvannet nord
for Spitsbergen som skal avpatruljeres, og som det
for skibene tar dager å krydse over så de vil nok
gjøre patruljeringen langt mere effektiv. Omtrent
slik lyder også det svar man enedes om å sende.
Ukedagen for starten blir på sett og vis et vende*
punkt i vår venten. Til idag har ingen våget sig langt
fra skibene. Den amerikanske journalist, James B.
Wharton, som er med, filmfotografen Paul Berge og
jeg har ikke satt våre ben utenfor skibet. Vi har
alltid ventet at om en halv time vil vi se maskinene
komme frem bak Amsterdamøen, vi har ligget i fulle
klær på våre halmmadrasser klare til å sette radio*
telegrafistene i arbeide med tusenvis av ord. Og
Berges filmapparat har stått på sine tre ben på
broen, ferdig til å ta op hundrevis av meter film.
Hvert øieblikk har vi forvisset oss om, at der lå en
båt klar ved «Farm»s side så vi kunde ro bort til
flyvemaskinene med en gang de landet, og hver natt
før vi la oss har vi innprentet vaktmannen på dekk
at vi måtte vekkes med en gang der hendte noget. —
Men i kveld da det fra telegrafstasjonene nedover
langs kysten kom spørsmål om de også i kommende
natt skulde holde åpne med ekstraordinær vakt,
svarte jeg at det kanskje ikke var nødvendig lenger.
Muligheten for at de kommer flyvende tilbake er
for oss alle blitt liten. Vi tror enda. Men imor*
gen tror vi mindre. Og det er som om vi alle er
enige om at lørdag — niende døgnet efter starten —
skal vi holde op å tro. For idag er det også beslut*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
