Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Ramm: Mens vi venter - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENS VI VENTER 221
høie går stupbratte ned i sjøen, store dønninger hb
ver motorbåten op og ned og vasker inn over oss.
Vi sender et skudd med geværet inn i fjellveggen,
ekkoet ruller, og rett ut av svarte berget styrter der
sig alker i titusener og atter titusener. Vi finner
haggelgeværet frem og med nogen skudd vi i slings
ringen på må få slenger inn i flokkene som suser
forbi båten sikrer vi oss alkestek til flere middager.
Innerst i bukten går vi i land med øks og spett
for å prøve tykkelsen av isen på det tjernet, som
er målet for vår tur. Vi hugger og hugger, men
kommer ikke gjennem isen, er ikke tjernet bunn*
frosset, er det iallfall så dypt at vi må ha annen red*
skap for å komme gjennem isen. Idet vi går ned til
motorbåten igjen, peker kaptein Hagerup bort på en
liten haug: «Der var det vi fant likene efter de to
meteorologer som i en åpen båt drev hit op fra
Quade Hook ved innseilingen til Kings Bay, og lå
her i to måneder og langsomt sultet og frøs
ihjel.» —
Vi kommer tilbake til «Farm» ved 6—7*tiden om
eftermiddagen. Vi synes vi har så meget å fortelle
de som var igjen ombord, som om vår tur hadde
varet i tre uker og ikke i tre timer. Og jegerne
høster megen takk fordi de bringer med sig alke,
«som er nesten så godt som rype».
Der lå ombord et telegram som var kommet
mens vi var borte på vår tur, om at Mac Millan vilde
starte sin ekspedisjon den 20. juni fra Boston for å
lete efter Amundsen og hans ledsagere i isen nord
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
