Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Ramm: Mens vi venter - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232 GJENNEM LUFTEN TIL 88° NORD
erne kroker sig helt sammen og skytteren i baugen
av båten ser vi bare hodet av over båtripen. Med
lange rolige tak kommer båten frem mellem isfla?
kene. Kobben ligger slik til at de for åfå skutt den
i hodet må helt rundt flaket den ligger på. Endelig
er de den på skuddhold, og skytteren reiser sig for?
siktig op. Men allikevel våkner kobben, løfter ho?
det og ser sig om. Den får øie på båten, vi kan se
hvordan den trekker sig sammen for å hoppe tilsjøs.
I samme nu smelder det, i en krampe^kraftanstren*
geise gjør det svære dyret forsøk på å velte sig ned
fra flaket, men det har vært et godt skudd. Kobben
blir liggende ytterst på flaket, bare hodet ligger ned
i vannet. I det samme skuddet lød hugg roerne årene
i vannet og båten tørner med et brak mot flaket.
Karene hopper op på det, hugger hakepiggen i den
tunge, slappe skrotten og haler den et stykke inn?
over. Skuddet har rammet den like bak øret, det
har drept momentant. På få minutter blir det svære
dyret flådd, nogen kilo kjøtt skjæres ut av rygg?
musklene, skinn og spekk slenges ombord i båten.
Og der roes mot neste kobbe, som ligger på et flak
nogen hundre meter borte.
Knapt er båten unda der hvor den blodige flådde
skrotten ligger, før havhest og måser kommer sei?
lende og holder festmåltid. De sliter i sig restene
av spekket og kjøttet, sluker det ene svære stykket
efter det annet, sålenge de på nogen måte kan få
mere i sig. Men mette blir de omsider, —da er de
blitt så tunge at de ikke gidder å fly. Nogen av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
